Bokelskere.no

Jeg sliter litt med denne boka, jeg! Jeg liker veldig godt parallelle versjoner, jeg synes det er helt greit at det er ting man ikke får svar på, og jeg liker Saabye Christensen.

Men hva vil han si her, da? Jeg får ikke tak i det.Jeg synes ikkke den er så morsom at det holder, heller.

Og burde en ikke koste på seg språkvasker for ei dialekt? Selv om den som her bare kommer inn av og til og med innblanding av bokmål, bør vel fragmentene stemme?

Jeg søkte opp anmeldelser for å få inspirasjon til å se om det var noe bra her jeg kunnne få hjelp til å se.

Marta Norheim i NRK sier "Skal ein for eksempel vente at han både fornyar seg og skriv ei endå betre bok enn sist - kvar gong? I Saabye Christensens tilfelle ville det seie at han måtte vere taus til han hadde skrive noko som var betre enn Halvbroren, og det ville nok vore i overkant."

Kanskje det bare er sånn det er?

Men NÅ, dere: Plutselig synes jeg at jeg fortstod hele boka. (Ok, det er min tolkning.)

Bokas forteller er jo Willy, vi leser måten han velger å framstille ting på, ikke nødvendigvis hva som hendte. Hva om det handler om sorg og (irrasjonell)skyldfølelse etter sykdom og død og at filmbeskrivelsene i kursiv ligger midtveis mellom den virkelige historien som vi ikke har tilgang til og fortellingen til Willy?