Bokelskere.no

Jeg er veldig langt på vei enig med deg, Strindin! Det er mye bruk av klisjeer i denne boka. Samtidig synes jeg ikke man kan underslå at det er en sterk historie som fortelles og at dette gjør at boka er viktig. Jeg skulle selvsagt også ønske at det kom sterkere skriveføre som kunne formidle Palestinas lidelser på en mer litterær måte.

Jeg har skjønt at du har mer kunnskaper om denne delen av historien enn de aller, aller fleste, og de færreste (av oss) er på ditt nivå. Vi andre begynner derfor på et annet nivå enn deg, og vil forhåpentligvis jobbe oss oppover hva gjelder å tilegne oss mer dybdekunnskaper. ;-) Jeg har for øvrig lest "verre" ting enn dette.

Jeg håper ikke at folk lar være å lese denne boka selv om den litterært sett er svakere enn ønskelig. Jeg ble i alle fall grepet av historien, men falt nok litt av på slutten da dokumentarstilen overtok (dvs. den delen du opplevde som sterkest). Tatt i betraktning alle de bøkene som er skrevet om jødenes lidelser, synes jeg det er viktig med balanse i mitt lese-regnskap. Og jeg endret faktisk ikke rent få oppfatninger og holdninger etter å ha lest denne boka.

Du har rett i at jeg har brukt en del tid på denne delen av historien, men når det gjelder litteratur er jeg bare hobbypraktiserende:-) Jeg er enig med deg i at folk både kan ha nytte og glede av å ha lest boka. Og jeg angrer absolutt heller ikke på at jeg leste den. Er bare litt lei av at vår tids største menneskelige dramaer for det vestlige publikummet serveres som underholdende tidtrøyte med lite motstand i. Det er bra om det får oss til å leite videre etter mer kunnskap. Men jeg synes det er trist om vi blir slik at det MÅ melodrama til for at vi skal gidde sette oss inn i andre folks virkelighet. Tydligst synes jeg det er i tilfellet Afghanistan, der Norge nå er tilstede på tiende året, mens den vanligste kunnskapen skriver seg fra to dramatiske historier som bare kan gi begrensa kunnskap om landet, historien, politikken, religionen, folkene og kulturen.

Det er vel nettopp dine kunnskaper som gjør deg skeptisk til overromantiserende litteratur, vil jeg tro? ;-) Jeg er redd for at de fleste trenger å få så sterkt materiale som f.eks. ligger i Midt-Østen-problematikken, innpakket i litt romantikk m.v. Heldigvis skrives det mye forskjellig - også om Afghanistan-problematikken. Og selv om det er bestselgerne som (naturlig nok) ligger i teten når det gjelder å formidle (ja kall det gjerne klisjefylte) historier, så tror jeg dette er en del av selve prosessen. Alle kommer ikke til å gå videre til tyngre litteratur, men mange gjør faktisk det. Og da synes jeg hensikten er oppnådd!

For øvrig skrives det ikke bare bøker om små fliker av det som foregår i disse landene. Det lages også interessante filmer! Og hver av disse - bøker som filmer - viser en ny flik av landenes historie og kultur. Så får det heller være at noen er litt too much av det ene eller det andre. Jeg er mye mer opptatt av at folk faktisk leser! ;-)Og jeg tror at dette vil tenne nysgjerrigheten hos mange til å gå videre.

Eller at jeg bare ikke liker kliss:-) Jeg kan lite om Sør- Afrika, men setter for eksempel stor pris på Coetzee. Kommer det en klisjéfyllt Sør-Afrika roman holdt oppe av å fortelle historien med stor H, så er det ikke sikkert jeg vil like denne. Mange kan mye mer Palestina-historie enn meg og det er jo ikke sikkert alle de deler mine innvendinger. Kanskje romantikerne vil like boka uansett kunnskaper....hva vet jeg;-)

Mange land har ulike konflikter/krig/brudd på menneskerettigheter osv og det skal noe til å sette seg grundig inn i alle stridighetene, det kan bli litt vel mye i allefall for meg.
Til og med historiske konflikter kan speile de problemer noen land sliter med i dag, som f. eks. på Balkan.
Som du nevner er "en flik" av det som foregår både nyttig og interessant for den jevne leser. Det kan være begynnelsen til at enkelte ønsker å finne ut mer.