Avsluttet boka i går og sitter med en god følelse. Og for meg som er i fra traktene rundt Stavanger så blir det et ekstra pluss. Jeg lager bilder i hodet og følger med Kanne når han går opp Kongsgata, - når han tar turen ned til benken til Bredevannet (som vi i dag kaller Breiavatnet), når han kjører i T-Forden nedover Jæren. Jeg ser for meg utstillingsvinduet hans og de andre butikkene som boka beskriver. Var litt skeptisk til setningsoppbygginga i starten, men så merket jeg noe merkelig; jeg brukte mer tid på å LESE, - her var det ingen setninger jeg "farte" over med øynene, men jeg leste ord for ord for da ble setningene hver for seg en liten fortelling. Det eneste jeg "skumleste" her var alle navnene på ofrene under spanskesyken, - men fikk med meg det meste her også, - og fant igjen navn fra mitt eget nabolag! Denne boka fikk vi i Rogaland i gave som "Hele Rogaland leser-2010". Nå må jeg på¨biblioteket for å låne resten:-).
Viser 2 svar.
Da har vi opplevd boken på ganske like måter. :) Bilder har jeg nok aldri dannet mer av enn under lesingen av denne boken; skepsisen overfor setningsoppbygningen forsvant fort; jeg også skumleste navnene på ofrene under spanskesyken; den neste og siste rekken med navn bladde jeg rett og slett forbi. Så spennende at du kjente igjen noen av navnene! Resten vil jeg gjerne kjøpe og ha i bokhyllen sammen med den første i kvartetten. :) Og en dag, etter å ha kjøpt resten, skal jeg få lest hele.
Ja, gled deg til resten! De er like gode. Innrømmer at jeg også hoppet bukk over ofrene i spanskesyken! Hehe!