Bokelskere.no

Jeg synes nå det var trist jeg da. Eller kanskje trist ikke er helt dekkende, men det føltes ikke som noe lettelse ihvertfall.
Forøvrig ble jeg slått flere ganger av humoren i boka. Det var en fortvilet, absurd, kullsvart og forvridd sans for humor. Men jeg tok meg i å humre flere ganger. Det kan kanskje beskrives som Woody Allen humor i absint psykose?

:) Vel det kan hende. Personlig tror eg at min sinnstemnig på den tida rett og slett gjorde boka, om mulig, dystrere og gråere enn den allereie var. Kansje visst eg les den no så ville eg vere i stand til å sjå komikken. Kansje;)