Bokelskere.no

Jeg hadde ganske store forventinger til denne, likte veldig godt Korrigeringer, og med så mye skryt i pressen gledet jeg meg veldig til å lese denne. Vel, nå er jeg ferdig, og jeg må dessverre si at jeg ble skuffet. Franzen skriver godt, og det flyter fint avgårde, men den er for lang, altfor mye babbel, og hele det fugleprosjektet kunne han godt ha spart seg, det var bare kjedelig. Men han er god på relasjoner, og han har mange gode menneskelig observasjoner, men jeg ble aldri hektet på historien, den bare gled helt greit avgårde uten de store topper eller bunner. Leste i Time at noe av grunnen til at han hadde brukt 9 år på boken var fordi han måtte finne opp alt selv, og ikke basere seg på egne erfaringer slik han gjorde i store deler av Korrigeringer, så mitt råd er at han venter venter i 20 år og kommer sterk tilbake med en god historie om hvordan han har det som 70 åring.

Jeg har akkurat lest ferdig boka, og hva skal man si? Jeg lurte på å legge boka fra meg, men er egentlig tilfreds med at leg leste den ferdig fordi jeg synes Frantzen har veldig gode personskildringer og han skildrer mellommenneskelige forhold på en flott måte. Men jeg er enig med deg, fugleprosjektet kunne han holdt seg unna! Jeg er ikke bekvem med måten han bruker språket på. Når han bruker en halv side på EN fullstendig setning, synes jeg han lager det for komplisert. Det er så mange bisetninger og innskutte bisetninger, at iallfall JEG måtte lese enkelte setninger om igjen. Frantzen klarte faktisk å få meg irritert på den godeste Walter, hans "dustethet" står ikke i forhold til de ambisjoner og de prosjekter han involverer seg i. Han ble ikke troverdig for meg. Jeg følte også at Frantzen tværet og tværet på det han ville si. Enkelt sagt synes jeg boka burde ha vært mye mere komprimert.

Jeg må si meg uenig mht Walter. Han, som de andre, fremstilles som mennesker med lyter, som vil noe, men som ofte gjør noe annet, og som hele tiden jobber med å balansere mellom lyster, vilje og hva nå annet som styrer våre handlinger - vår baggasje? Men kanskje jeg er litt av en "dust" selv, siden jeg identifiserte meg med ham ;)

Ha ha... Ja, det siste er det vel bare du selv som må vurdere... Vi har vel alle våre måter å se ting på. Poenget er vel å klare å godta at vi er forskjellige, uten at vi nødvendigvis skal hause dette opp.
Det handler om å godta "den lille forskjellen".
Det er ei stund siden jeg leste boka, og jeg husker bare at jeg irriterte meg over Walter.

Mye enig med din vurdering her. Er dette en viktig roman? Er dette en oppskrytt roman? Er ikke helt enig med meg selv...Har gitt den omtale i bloggen min, men heller kort sådan.

Jeg sliter med å tro at dette er en "viktig" roman. Den er absolutt god. Karakterene er skildret med god menneskeinnsikt, med unntak av noen overdrivelser av personlighetene slik at de nærmer seg litt parodiske. Ikke at det trenger å være negativt, det får fram en del gode poenger. Jeg kan kjenne meg i mye av boken, menneskene, bekrefteler på mitt syn på det amerikanse samfunnet etc. men jeg syns kanskje ikke den ga meg noen stor grad av ny innsikt. Den ga meg ikke noen aha-opplevelser, eller fikk meg til å dvelde særlig dypt ved sider av samfunnet eller mennesker. (kanskje med unntak av titlen)

Den har et veldig godt språk, og handlingen er veldig godt flettet sammen. Jeg hadde, som mange andre, store forventninger til den. Jeg hadde hørt mye ros om samfunnskritikken i den. For meg ble den kanskje heller en god og underholdene "pageturner"-roman, enn en interessant roman.

Jeg har ikke lest noe av Franzen tidligere, men hadde ut fra forhåndsomtale, anmeldelser og omtale av venner skyhøye forventninger. Disse ble ikke helt tilfredsstilt, men det kan være forventningene sin feil...

For det er utvilsomt ei god bok, godt skrevet av en kunnskapsrik forfatter. Og jeg tror nok jeg kommer til å prøve meg på tidligere bøker av han.

En femmer fra meg. Men jeg har lest bedre bøker i det siste....