Jeg kan bare konstatere én ting etter å ha lest denne herlige boka: Jeg har ikke lest maken tidligere! :)
De forskjellige historiene - og ikke minst karakterene! - som vi blir presentert her er både fornøyelige, merkelige, ironiske, sære og morsomme, og deres liv og tilsammen slektshistorien som strekker seg over 4 generasjoner trollbandt meg de to dagene det tok før boka var utlest. Boka er fargerik og fylt med fantasifulle historier, skjebner og beskrivelser, og mange av dem kommer til å sitte som spikret i lang tid fremover. Lille Flappøre som bor under kjøkkenvasken og tegner monstre, den feite Møkkajenta, sykling gjennom Ålborgs gater med bind for øynene, sprenging av en utedass med dynamitt og så mye, mye annet. Her er det mye å le og humre av.
Er det én ting jeg savner, så er det vel at et slektstre over karakterene i boka hadde vært en stor fordel. Det ble en del blanding med alle navnene og ikke minst kallenavnene først, også fordi det er en del av dem siden vi presenteres for flere generasjoner både på mors- og farssiden til Asger, som er den som forteller historiene. Likevel utgjorde ikke dette noen forskjell når det kommer til lesegleden og underholdningsverdien.
Hundehode er en bok jeg kan anbefale videre på det varmeste, og jeg angrer på at jeg ikke leste den tidligere. Den hadde tross alt stått i godt over et år i bokhylla og støvet ned før jeg tok den frem, og den skjebnen hadde den ikke fortjent!
Viser 1 svar.
Jeg opplevde det samme som deg, nemlig at boka ble stående på hylla i et års tid før den ble lest. Tror det var noe med tittelen som kanskje ikke apellerte veldig sånn til å begynne med - helt til jeg fikk den spesielt anbefalt og kom på at jeg hadde den selv. ;-) Nydelig, herlig slektskrønike!