Bokelskere.no

Så har vi jo denne klassikeren her da:

EN HYLLEST TIL KVINNEN.....

En mammas hverdag:

Mor og far satt og så på fjernsyn.

Mor sa: Jeg er trett, og det er sent. Jeg tror at jeg går og legger meg. Hun gikk ut i kjøkkenet og lagde matpakker til neste dag, tømte popkornskålene, tok kjøtt ut av fryseren til neste dag, så etter hvor mye cornflakes det var igjen i kartongen, fylte sukker i skålen, satte sukker og skjeer på bordet, og gjorde kaffetrakteren klar til neste dag.

Så la hun noe tøy i tørketrommelen, satte i gang en ny vask med tøy, strøk en skjorte og sydde i en løs knapp. Hun samlet opp avisene, som lå på gulvet.

Hun samlet sammen noe leketøy som lå på bordet, og la telefonkatalogen ned i skuffen. Hun vannet blomstene, tømte en vaskekurv og hengte opp et håndkle til tørk.

Hun stoppet ved skrivebordet og skrev en melding til skolen, la småpenger frem til barna, og tok opp en bok som lå under en stol. Hun skrev et fødselsdagskort til en venninne, satte et frimerke på. Så skrev hun en huskelapp og la begge deler ved siden av lommeboken sin.

Så gikk hun på badet, ryddet opp noen plagg som lå der, gikk på toalettet, vasket det og la ned doringen og tisset en skvett, så vasket hun seg, tok på nattkrem, pusset tennene og børstet håret.

Mannen ropte innenfra stuen; Jeg trodde du skulle legge deg?

Ja, svarte hun. Så helte hun vann i hundens vannkopp, og slapp ut katten.

Hun sjekket at alle dørene var låst. Så kikket hun inn til barna, gikk og ga en forsiktig klem til de som sov, og snakket med et av dem, som fremdeles satt og gjorde lekser.

På sitt eget soveværelse stilte hun vekkerklokken, la frem tøy til neste dag, og tok sengeteppet av sengen. Hun skrev enda tre ting på huskelappen.

På samme tidspunkt slo mannen av TV'n og sa til seg selv: Nå går jeg og legger meg. - og det gjorde han.

Her er en annen versjon med samme poenget: (Litt sånn Rema 1000)

Ny hårklipp - Kvinne- og Mannsversjon

Kvinneversjon: Første kvinne: Nææææææh, har du vært hos frisøren? Noe så nydelig! Andre kvinne: Synes du virkelig det? Selv er jeg i sterk tvil da hun viste meg bakhodet i speilet. Er ikke frisyren vel luftig? Første kvinne: På ingen måte! Den er helt perfekt. Jeg skulle gjerne fått meg en lignende frisyre, men ansiktet mitt er for bredt. Jeg er nærmest låst til den frisyren jeg har. Andre kvinne: Snakker du alvor? Jeg synes ansiktet ditt er helt skjønt. Du burde absolutt bølge og sette opp håret, det vil kle deg helt utmerket. Jeg vurderte å gjøre det selv, men det ville bare fremheve den lange halsen min. Første kvinne: Sier du virkelig det? Jeg skulle ønske jeg hadde en hals som din! Jeg ville gjort alt for å avlede oppmerksomheten fra disse flaskeskuldrene mine. Andre kvinne: Det mener du virkelig ikke? Jeg vet om kvinner som ville ha dødd for å ha smale skuldre som dine. Alle plagg sitter jo som støpt på deg. Jeg mener, se på armene mine - har du merket hvor korte de er? Hvis jeg hadde hatt skuldre som dine, ville det vært mye lettere å finne klær som passer.

Mannsversjon: Første mann: Klippet deg? Andre mann: Yep!

Ja, denne har jeg ikke hørt før. Det finnes sikkert flere slike eksempler også... :)

Hjemme hos oss er det tydligivs jeg som er kjærringa. Samboern betaler regnigner og sier til meg hvis det er noe som må gjøres som jeg har oversett. Alt annet gjør jeg.

Vi har jo et godt gammelt eventyr her om "hjemmestellmannen", fra Asbjørnsen og Moe:

Mannen som skulle stelle hjemme

Det var engang en mann som var så gretten og vill, og aldri syntes han at kjerringa gjorde nok i huset. Så kom han hjem en kveld i slåttonna og gren og bante så det lyste om ham.

"Kjære vene, vær ikke så vond, far," sa kjerringa; "i morgen skal vi bytte arbeid; jeg skal gå med slåttekarene, så kan du stelle hjemme."

Ja, det var mannen vel nøyd med, og det ville han gjerne.

Tidlig om morgenen tok kjerringa ljåen på nakken og gikk i enga og skulle slå, og mannen skulle da til å stelle huset. Først ville han til å kjerne smør; men da han hadde kjernet en stund, ble han tørst og gikk ned i kjelleren for å tappe øl. Mens han holdt på å tappe i ølbollen, fikk han høre at grisen var kommet i stua. Han la i vei med tappen i neven, opp igjennom kjellertrappen som aller snarest og skulle se etter grisen, så den ikke veltet kjernen; men da han fikk se at grisen alt hadde slått over ende kjernen og sto og smattet på fløten, som rant utover gulvet, ble han så flyende sint at han rent glemte øltønnen, og satte etter grisen det beste han vant. Han nådde den igjen i døren og ga den et dyktig spark, så den ble liggende på flekken. Nå kom han i hug at han gikk med tappen i hånden; men da han kom ned i kjelleren, var øltønnen tom.

Han gikk da på melkebua igjen og fant så mye fløte at han fikk kjernen full, og så ga han seg til å kjerne; for smør ville han ha til middags. Da han hadde kjernet en stund, kom han i hug, at heimkua sto inne ennå og hverken hadde fått vått eller tørt, enda det var langt på dag. Han syntes det var for langt å gå til hagen med den, han fikk slippe den opp på taket, tenkte han: det var torvtak på bygningen, og der sto stort, gildt gress. Huset lå i en bratt bakke, og når han la en planke bort på taket, så trodde han nok han skulle få opp kua. Men kjernen torde han ikke slippe heller, for den vesle ungen hans fór og kravlet og krabbet på gulvet; han kunne gjerne slå den over ende. Så tok han kjernen på ryggen; men så skulle han gi kua vann først, før han slapp den på taket. Å ja, han tok en bøtte og skulle ta vann i brønnen med, men da han bøyde seg over brønnkanten, rant fløten ut av kjernen og ned i nakken på ham.

Det led sterkt til middags, og smør hadde han ikke fått ennå; så tenkte han han fikk koke graut, og hengde en gryte med vann på peisen. Da han det hadde gjort, kom han i tanker om at kua kunne gå utfor taket og bryte bena eller nakken av seg; gikk så opp og skulle binde den. Den ene enden av repet bandt han om halsen på kua, slapp det ned igjennom pipa, og bandt rephella om låret sitt, for vannet kokte alt i gryten, og han måtte til å stampe grauten. Mens han holdt på med det, falt kua utover taket likevel hu, og dro mannen opp gjennom pipa; der satt han fast, og kua hu hang utenfor veggen og svevet mellom himmel og jord, og kunne hverken komme opp eller ned.

Konen hadde ventet i syv lange og syv brede på at mannen skulle komme og rope hjem til middag; men det varte og det rakk, og ikke ble det til noe. Til sist syntes hun det drygde vel lenge og gikk hjem. Da hun fikk se at kua hang så stygt til, gikk hun bort og hugg av repet med ljåen; i det samme falt mannen ned igjennom peispipa, og da kjerringa kom inn, sto han på hodet i grautgryten.

Jeg tror nok at noen ganger så er det kvinner som tviholder på husholdningsoppgavene i den grad at menn ikke slipper til. Og hvis menn skal gjøre en oppgave i huset så devalueres innsatsen av kvinnen hvis den ikke gjøres nøyaktig slik hun ser for seg at den skal gjøres. Også ender det med at kvinnen tar over oppgaven.

Det handler jo endel om kontroll og identitet. Man identifiserer seg mye i forhold til det man gjør. Og hvis en oppgave man vanligvis gjør skal gjøres av en annen, så kan det føles truende og som tap av kontroll.

Jeg skulle veldig gjerne hatt en hjemmeværende kone, forresten...

Det kan du vel, hvis du vil...

... - Har prøvd å søke etter en... ;) - Problemet mitt er jo at jeg er så sær, egen og eksentrisk at jeg ikke er til å være i hus med for en stakkars hjemmeværende kone... ;)

;) Har du tenkt på at forelskelse fører mann og kvinne sammen slik at de i fellesskap kan løse de problemene de aldri hadde hatt hvis de ikke hadde truffet hverandre... ? ;)

Forelskelse som løsning på likestilling i hjemmet? Hehe... nei, jeg tror ikke det. Men det er jo et bedre spor enn du har vært inne på til nå.

Men jeg tror nok norske menn er på en helt annen plass nå enn disse småhistoriene og eventyrene du (og Stine) har presentert her. Norske menn idag gjør nok mye mer hjemme enn våre fedre gjorde. Jeg opplever at dere ventilerer frustrasjoner, som sikkert kan være ektefølte og genuine, men som ikke nødvendigvis reflekterer hverdagen for flertallet av norske menn og kvinner idag. Så jeg ser ikke pesimistisk på det. Det er vel flere menn som føler det har gått for langt, og som famler med å finne en akseptert mannsrolle. Jeg er ikke helt der heller. Jeg har tro på likestillingen.

Likestillingen har en fremtid det er jeg sikker på. På seksti tallet da jeg var barn hadde jeg en pappa som var tidlig ute på likestillingsfronten. Siden min mor var mye på sykehus ble det til at pappa'n min tok seg av det huslige, alt fra bleieskift til klesvask og matlaging. Han jobbet som gartner ved siden av og hadde det ganske fritt. Under hele oppveksten min var det han som stilte opp på skolemøter der det var vanlig at mødrene stilte opp. Han fikk mye ros for dette da, av de andre mødrene, de syns jo han var helt enestående, (han var vel det forsåvidt). Min egen mann skifter dekk, måker snø og gjør alt det tunge arbeidet, og da faller jo resten på meg, de vanlige husmorsyslene. Det er vel greit, siden jeg ikke arbeider. Den gangen jeg var i full jobb var det mer vanlig at vi delte på oppgavene. Så ja jeg har tro på likestillingen, men den må ikke bare slå en vei. Uansett så er det en forskjell på oss, menn er menn fysiologisk og kvinner er vel fortsatt kvinner selv om vi mer eller mindre vil bli likestilt med mannen. Tror det er bit frem til vi blir helt like og godt er det.:D

Jeg ser absolutt ingen som helst grunn til at ikke kvinner kan måke snø og bytte dekk. Ingen grunn i det hele tatt. Når man fordeler oppgaver slik at det blir mannen som gjør dette, så må (og bør) det være utelukkende fordi begge parter foretrekker en slik fordeling. Men å bytte dekk gjør man vel kun 2 ganger i året, og måke snø er vel også en ganske periodisk oppgave. Det høres egentlig ut som et dårlig argument for å slippe unna alt annet husarbeid ;)

Min hang til å dele på oppgavene i hjemmet har jeg vel også fra mine foreldre. Mamma og Pappa deler alle oppgaver seg imellom, med svært få ting som bare den ene gjør. Alle de daglige oppgavene gjør de begge to, og det tror jeg er viktig. At jeg gjør mesteparten av husarbeidet her hjemme kommer forøvrig ikke av noen edle, selvoppoffrende hensikter, det er fordi samboern er syk og fysisk ute av stand til å gjøre det meste av husarbeid. Hun hadde nok veldig gjerne heller vært frisk og gjort husarbeid.

Årsaken til at jeg ikke gjør disse tunge tingene,men holder meg til husarbeidet som jeg forøvrig tar i mitt eget tempo er at jeg har slitasjegikt i rygg og armer,samt PTSD og CVID, kult med bokstavdiagnoser,he,he. Før når jeg var ung og sprek tok jeg like gjerne de tunge takene. Men sånn er livet, man kan ikke alltid velge hvordan det skal utvikle seg. Desverre. :D Syns du er flink alikevel jeg. Det er tider jeg skulle ønske...at kanskje gubben tok et tak selv om jeg er hjemme hele dagen. :D

Det er tider jeg skulle ønske...at kanskje gubben tok et tak selv om jeg er hjemme hele dagen. :D

Amen Sister!

Så enig, så enig. Har begynt på kurs jeg, og han tar fortsatt ikke hinte når huset ser ut som en grisebinge.

..sisters are doing it for themselves..

Apropos likestilling, - eller kanskje heller likeverd... (like "stilling" er litt vanskelig å få til, kanskje)? Noen menn blir litt (sinns)forvirret i visse situasjoner:

Da jeg skulle føde, ringte Peder til sykehuset og ropte at de måtte sende sykebil.

• Er dette det første barnet hennes? spurte vakthavende.

• Nei, det er mannen hennes, svarte Peder.

Fra "To fruer i en smekk" av Unni Lindell og Anne B. Ragde, side 58. (Mye god humring her)

Jeg føler vi snakker litt forbi hverandre. Kanskje jeg ikke skulle blandet meg inn i det som ser ut som en passiv agressiv, østrogen frustrasjons tråd? :)

Gode gud ... Jeg tror du misforstår fullstendig! Humor er humor, og virkelighet er virkelighet! Den dagen vi ikke kan le av slike ting som dette, kan vi bare pakke sammen. Du har helt rett: du skulle ikke blandet deg inn. Å begynne med likestillingsspørsmål på en tråd som var ment kun for morsomheter - og så kalle dette en østrogen frustrasjonstråd på toppen av det hele!? Det må du jo selvsagt gjerne mene, men det er virkelig helt på bærtur å komme med dette her.

Men det er noe rart her, for vi ser jo ikke lenger sånne vitser som går den andre veien, altså hvor en selvgod mann hoverer over dumme kvinner;)

Eg har eit døme på ein situasjon der ein "selvgod mann" (i dette tilfellet meg sjølv) hoverte over dumme kvinner.

Eg var ein tur på Rema i går. Eg skulle ha meg brød. Brødet må sjølvsagt skjærast opp på butikken, for dette er altfor tidkrevjande å gjere heime.

Framfor meg i køen sto det 3 blonde damer (ei mor med sine to vaksne avkom) og dei hadde det ikkje lett. Dei sto med eit brød og prøvde å finne ut korleis brødet gjekk inn i maskina. Etter ein del feilforsøk, klarte dei i fellesskap å resonnere seg frem til at dei måtte late opp luka og legge brødet nedi (brødet vart plassert på høgkant..). Så vart dei ståande å vente. Ingenting skjedde.

Eg synes det heile var rasande festleg så eg valte å ikkje blande meg inn. Blondinene ville tydelegvis klare dette på eigen hand for dei spurte ingen om hjelp. Til slutt fann dei ut at dei skulle late igjen luka, og alle 3 skvatt tilbake då maskina byrja å skjere.

Etter ei stund kom brødet ut (det hadde til min skuffelse snudd seg riktig veg). Blondinene snakka ivrig og oppstemt saman, og alle ville hjelpe til med å legge brødet oppatt i posen. Resultat - brødet datt i golvet.

Dette vart for mykje for meg så eg byrja å humre ganske høgt, medan eg kviskra eit "kor mange blondiner må til få å skjere opp eit brød" til sidemannen. Eg sa det nok litt for høgt for eg fekk eit stygt blikk frå damene, før dei hasta vidare, utan brød.

Eg fekk skore opp brødet. Sjølv om eg ikkje er nokon praktikar, klarte eg dette lett.

Artig! Godt å høyre at eg ikkje er den einaste av hankjønn som er teknisk tilbakeståande. Og eg skal prøve å heve "selvfølelsen" deira neste gong =)

Sjølv lese eg faktisk ein del "gjør det selv" bøker, som "enkel muring og støping", "terasser på en, to, tre", "fliser og flislegging", for å nemne nokon. Dette gjer eg ikkje for å tillegne meg desse eigenskapane, men for å skjønne prinsippet og dermed få ein viss tryggleik, ikkje fordi eg kan gjere det, men fordi eg veit korleis andre kan gjere det - skjønar du? =)

Kanskje de hadde lyst på laaange skiver, sant?

Vi har forresten 109 bøker felles på listene våre... :)

Hehe, godt forslag! ;)

109 bøker er ikkje så verst, men med tanke på at vi samla har lese omlag 2000 bøker og berre 100 av desse overlappar er det likevel ikkje så mykje =)

Herlig historie! Jeg vil mene at du hadde god grunn til å være litt "selvgod"!!! ;-)

En morsom liten historie om blondinene og brødet, Olav! :)

Humre, humre, humre :-D Og jeg må like godt innrømme det, - den moren kunne vært meg (bortsett fra at jeg er mørk;)), for jeg har aldri brukt sånn brødoppskjærermaskin og er veldig lite teknisk! Jeg håper bare jeg hadde hatt vett på å se det humoristiske i situasjonen mens det sto på! ;-)

Dei beste historiane er som oftast dei sanne:-)

En liten ting: den som har ledd absolutt høyest av disse vitsene når jeg har lest dem høyt - det er mannen min, det. ;-) Ikke fordi han kjenner seg igjen - men dette med humor har vel noe universelt over seg, tror jeg ... He-he ...

Da har du en mann med god humoristisk sans, Rose-Marie. Han virker dessuten trygg på seg selv. :)

Det er vel bare jeg som blir litt lei av og ikke kjenner meg igjen i alle disse fantastiske (selvgode!) kvinnene;-)

Lag en tråd om bilkjøring og kartlesing, så kommer det nok. ;)

De vitsene er sikkert der ute i mannemiljøet! Det er bare det at jeg bare får tilsendt alle vitsene om de dumme mennene! :-)

Har du forresten hørt hvorfor blondiner ofte har blåmerker rundt navelen?

For blondinegutter er ikke så smarte de heller.

Akkja, disse blondinene...

Vi er i et fly på vei til Paris. En blond kvinne på økonomiklasse reiser seg opp og flytter til et ledig sete på førsteklasse. En flyvertinne ser henne gjøre dette, og sier høflig at kvinnen må sitte på økonomiklasse siden det er denne typen plass hun har kjøpt billett til. Blondinen svarer: - Jeg er blond, jeg er vakker, jeg skal til Paris og jeg blir sittende her.

Etter flere mislykkede overtalelsesforsøk, går flyvertinnen inn i cockpit og informerer pilotene om den blonde setetyven. Co-piloten kommer ut til blondinen og forklarer hvorfor hun ikke kan bli sittende på førsteklasse, hvorpå hun svarer: - Jeg er blond, jeg er vakker, jeg skal til Paris og jeg blir sittende her.

Co-piloten returnerer til cockpit, og foreslår at de bør kalle opp flyplassen i Paris for å be om at kvinnen blir anholdt ved ankomst. Piloten sier: - Dere sier hun er blond? Jeg fikser dette, jeg har en blond kone, jeg snakker flytende blondsk.

Han går ut til blondinen og visker noe i øret hennes. Hun sier: - Åh, beklager, det visste jeg ikke. Så går hun raskt tilbake til sitt opprinnelige økonomiklassesete uten mer oppstyr.

Flyvertinnen og co-piloten spør overrasket hvordan piloten løste dette problemet.

• Jeg bare gjorde henne oppmerksom på at førsteklasse ikke går til Paris ......

;)

På Elkjøp:

Blondinen: Jeg skal ha gardiner til pc-en min.

Ekspeditøren: Gardiner?? Det er da ingen som har gardiner på pc-en sin..

Blondinen: Eh, hallo!! Jeg har Windows!

... - eh, ja, det er jo også helt logisk... ;)

Blondinevitser er det jo vanvittig mange av:

Ei blondine trengte penger, så hun gikk til lekeplassen i parken og tok med seg en liten gutt. Så skrev hun et brev der det sto: "Jeg har kidnappet gutten din. I morgen tidlig skal du legge kr. 10 000 i en bag i det hule treet i parken. Undertegnet, ei blondine." Så ga hun brevet til gutten og ba ham gå hjem og levere brevet til moren sin.

Neste morgen gikk hun til det hule treet og fant en bag med 10 000 kroner og et brev der det sto: "Hvordan kunne du gjøre noe slikt mot ei blondine?"

To blondiner jobber sammen med geografileksene sine.

Den ene spør: Hva er nærmest, månen eller Bergen?

Hvorpå den andre svarer: Hallo, kan du SE Bergen??

Haha, jeg ser månen... ;)

Utenfor et lite hus stod en dum blondine, en intelligent blondine, Fantomet og Supermann. Inne i huset stod det en sekk full av gullmynter. En av de overnevnte gikk inn for å hente sekken. Hvem?

• Den dumme blondinen. De andre er bare fantasifigurer.

Takk for dagens latterbombe!!! :-D

De vitsene eksisterer da i beste velgående! Tenk bare på blondinevitsene!

Helt riktig!!! %-)

Men de gjelds ikke helt, - for disse mannevitsene gjelder menn generelt, mens blondinevitsene gjelder bare dem vi alle (også "flinke" kvinner) syns er dumme!

;-) Det finnes mange, mange vitser om kvinner som dummer seg ut når det gjelder tekniske ting. Og slå opp i et hvilket som helst ukeblad (det trenger ikke en gang å være tale om Vi Menn eller hva de nå heter alle mannebladene) hvor det er vitser, så vil du se vitsetegninger av lettkledte kvinner med altfor store pupper som ikke er av de smarteste etc. Joda, Ellen, disse vitsene finnes. Den historien om kvinnen og mannen som skal legge seg, som Norah fortalte litt ovenfor, hørte jeg en gang på en konferanse - og det var Trond Viggo Torgersen som fortalte den helt nydelig! Som ledd i et foredrag (et MORO-foredrag) om forskjellene mellom kvinner og menn. Begge parter - både kvinner og menn - fikk sine pass påskrevet, og folkene i salen - kvinner som menn! - lo så de holdt på å trille av stolene. Humor er en herlig, befriende medisin som gjør at det er mulig å snakke om vanskelig ting på en avvæpnende måte.

Det var betryggende å høre, - hurra for humor og selvironi! :-D

Ikke sant!? Jeg synes verden blir et forferdelig kjedelig sted å være dersom man alltid skal være så forbasket politisk korrekt hele tiden. Dette er en moro-tråd med damevitser for damer - og det må være lov! Selv her på bokelskere!

Nei, hittil er de vitsene helt fraværende, det har du rett i, Ellen...

Ja, for de er mannssjåvinistiske! :-D

La oss få med litt mannsjåvinisme her da... ;)

Imens kan vi jo bare more oss så mye vi vil, og mange gullkorn er sagt om mannen:

Gud skapte mannen før kvinnen. Det er sånn som når jeg skriver. Først kladder jeg.

Karen Blixen

Pust litt da vel, det er du som overreagerer nå. Hvis du vil ha tråder som er forbeholdt enkelte brukere så tror jeg du er på feil forum. Det er en humortråd som du sier, ta det med humor! ;)

Dette synes jeg faktisk er et mannssjåvinistisk (eller for den saks skyld hersketeknikk) svar av verste sort! Du møter litt motbør hos en kvinne, og alt du kan si er "pust litt da vel" og så kaller du det overreaksjon. ;-) Men deg om det! Jeg bare ler, jeg ... ;-)

Hersketeknikk? Du kan sannelig få lira det ut av deg! På seg selv dømmer man andre, har jeg hørt.

Det virker som du har lagt meg for hat Rose-Marie, det virker ikke som du leser mine innlegg i beste mening, men leter med lys og lykter etter noe du kan henge deg opp i.

Mitt tips til deg: hvis du lar deg provosere av noe jeg skriver, prøv først å tenke gjennom to-tre ganger om det er en annen måte å forstå det på, så kanskje du sparer deg for mye frustrasjon. ;)

;)

Dette er da en morotråd... ;)

Hva med å bruke litt humor? :)

Ja, la du ikke merke til smilefjeset? Sånn :)

På dine vitser kan en jo argumentere for både det ene og det andre, men gjør vi det? Nei vi er smartere enn så, vi lar dere tro det dere vil tro.

... - Eller:

Den som tier, samtykker...? ;)

Whatever.

Dere gutta står jo helt fritt til å lage deres egen mannfolktråd, vet du, Daffy. ;)

Hehe :)

Taushet er ... gull...? ;)