Bokelskere.no

Det er vel ikke den eneste diskusjonen om boken? Jeg mener å ha lagt inn et innlegg tidligere...? Boken er tung, uten tvil! Den er postmodernistisk, med innslag av magisk realisme og postkolonialisme, dvs. her finner man fantastiske, men uvirkelige historier, fabler og drømmer innenfor drømmer. Man må hele tiden avdekke lag på lag av informasjon for å forstå den dypere meningen; innvandrerens situasjon, hvordan det er å leve mellom to kulturer - "in between", verken assimilert eller integrert, hva som skjer når man forflytter seg til et annet land, kultur, kampen mellom det gode og onde, mellom tro og tvil. Rushdies hensikt er å belyse tro og senere tvil; altså, hva som skjer med innvandreren når han møter det vestlige samfunnet og kanskje må gi opp noe av sin tro; når han må gi slipp på de etablerte sannhetene.

Boken kan leses som en motstandsdiskursj: mot etablerte sannheter - om Vesten, om religion, om innvandrernes hjemland. Den protesterer mot religiøs fanatisme, men hyller troen. Den protesterer mot både assimilering og integrering, men hyller det hybride mennesket; mennesket som tar opp i seg og bevarer BÅDE det nye og det gamle.

Boken er kontroversiell og fordømt for å være blasfemisk - til tider med rette. Den gjør narr av det mest hellige, om enn på en subtil måte. Dette til tross, den fungerer også som et meget bra forsvarsskrift - for innvandrere og deres situasjon.

Boken er høyaktuell, og er viktig å lese hvis man er interessert i disse problemstillingene. Diskusjonen om den tar aldri slutt - bare se hvordan karikaturtegningene opprører. Men, som sagt, den er tung, og selv om den (bare) kan leses som en morsom historie, er det kanskje lurt å lese litt om bakgrunnen først, samt noe om islam? Dette hvis man ønsker full forståelse for nettopp hvorfor den er kontroversiell.

Forresten: Dette er faktisk den eneste diskusjonen om boken...

Tusen takk for et grundig og informativt svar ! Det du tar opp er noe av årsaken til at jeg har vært positivt innstilt til å begynne på denne boken. Det at den er del av noe så stort, aktuelt og evig drøftet er en begrunnelse i seg selv for å begi seg ut på den. Problemet mitt er kanskje at den er så annerledes fra alt annet jeg leser på "fritiden". Det er ikke en typisk avkoble-på-sofaen-en-søndag-bok, da den krever mye av leseren. Ditt svar gav meg imidlertid mye i min fortsettende lesing av denne boken :-) Igjen: Takk !

Nei, dette er så visst ikke en koble-av-på-sofaen-bok! Den krever mye mens man leser, men etter mitt skjønn, også førlesning. Men du har så rett, den er en del av noe veldig stort og aktuelt, og jeg kan ennå huske, mens jeg studerte den, hvor opprørte noen var... Tenk, i enkelte land blir man drept for å være i besittelse av den, selv nå, og i Norge ble jo forleggeren skutt...

Veldig mange vestlige redaktører, forleggere, forfattere og samfunnsvitere hyllet den opp i skyene, samt forsvarte den varmt. Det merkelige var at enkelte av dens forsvarere ikke helt forstod den.

Ja, man bør lese den, men jeg vet ikke om jeg selv hadde gjort det hvis det ikke var for at jeg skrev om den. På en annen side, hvorfor valgte jeg å skrive om den i utgangspunktet? Vel, jeg har alltid vært tiltrukket av kontroversiell litteratur - særlig når den er politisk - selv om jeg ikke alltid liker det...

Lykke til!