Det er sjelden et godt utgangspunkt for en biografi at forfatteren hater personen han skal biografere. Kanskje burde hele ideen om at Jørgen Sandemose skulle biografere sin far ha stanset allerede på idéstadiet. I stedet har forlaget latt ham få utfolde sitt ubetingede hat mot faren i et verk på over 600 sider. Sønnen har intet godt å si om sin far, og fremstiller ham som en grusom, egoistisk, voldelig og ubehagelig tyrann, uten empati eller noe som kan ligne på gode egenskaper. Bildet som tegnes er så entydig negativt at man blir sittende igjen og lure på om ikke Aksel Sandemose i det minste hadde én god egenskap, utover evnen til å skrive bøker. I biografien finnes det ingen.
Sandemoses forfatterskap er grundig gjennomgått, men i en utilgjengelig stil preget av forfatterens sterke interesse for filosofi. Det er en tunglest bok som burde vært kraftig forkortet.
Det har en viss underholdningsverdi å lese et så nådeløst og komplett fadermord som dette, men jeg er usikker på om man blir sittende igjen med et noenlunde korrekt bilde av Aksel Sandemose. Noen god far kan han i hvert fall ikke ha vært.
Sist sett
