Murakami sin første bok. Litt vanskelig å følge takten, da boken spretter mye frem og tilbake mellom 3 - 4 ulike fortellinger, men avrunder ved rimelighetens grenser til slutt. Sammenhengende føler jeg at mye av budskapet handler om å finne sin "raison d'etre", altså en grunn til å eksistere. Jeg oppfattet ikke helt at vi fant ut av det, men på den ene siden sto det at:
"Den tredje jenta jeg lå med , kalte penisen min for min "raison d'etre". Veldig relaterbart spør du meg!
Videre satt jeg pris på differensieringen av de ulike fortellingene, og humøret dette medbrakte. Det føles ut som at du sitter på en berg og dalbane mens du flyr gjennom sidene som en kakadue. Du vet liksom ikke hva som slår deg ikke før spaden er på vei mot deg. På den ene siden leser du om at hovedkarakteren og to tvillinger han ligger med holder en begravelse for en koplingstavle, og på den andre siden leser du en sammenligning mellom flipperspill og Hitler. Eksepsjonelt.
Overall, skjønte jeg ikke så mye, men det var gøy. Nå er jeg tre Murakami bøker dypt inne, og kan allerede sanse politiet nærme seg.