Som regel bruker jeg ganske lang tid på bøkene jeg leser, men denne gikk fort. Det ble umulig å legge den fra seg. Sigrid Undset skaper et Norge på 1200- og 1300-tallet som føles så ekte .
Boka starter med Olav som ung mann, arving til gården Hestviken, som ligger vakkert, men værhardt til ved Oslofjorden. Allerede tidlig får vi vite at Olav bærer på en tung byrde: en handling fra ungdomstiden som setter dype spor i livet hans. Vi ser ham slite med sin tro, sin stolthet og en gnagende skyldfølelse som aldri helt slipper taket.
Uten å røpe for mye blir Olav tidlig blir bundet til Ingunn Steinfinnsdatter, hans barndomsvenn og kjærlighet. Forholdet deres er hjertet i fortellingen, men det er langt fra noen romantisk idyll. Det er preget av lidenskap, men også av plikt, svik og en nesten uutholdelig vekt av moralske dilemmaer. Det som virkelig rørte meg, var hvordan Undset får frem hvor vondt og vakkert livet kan være. Olavs kamp med skyld, tro og kjærlighet føltes så nær, spesielt rørt av hvordan Undset viser sårbarheten i relasjonene mellom Olav og hans nærmeste, det er vondt og vakkert.
Gleder meg til fortsettelsen.
Viser 1 svar.
Oh yes! Er sjukt svak for middelalderen ... Denne har jeg notert meg. Takk for tips.
Sist sett
