Bokelskere.no

Denne helgen bringer med seg nasjonaldagen vår, så det er kanskje ikke alle som har lagt opp det store løpet for å lese? Tradisjonen tro har jeg akkurat fullført en bok i dag, som jeg ofte gjør på fredager av en eller annen merkelig grunn. Siste bok lest er Telle til en, Telle til to, en ny krim av Søren Sveistrup. Den var veldig bra synes jeg. God og spennende historie, drivende fortelling og et godt språk. Den forrige boka hans, Kastanjemannen som kom ut i 2018 var også veldig bra.

Hva leser du, eller tenker du å lese neste gang? Skriv gjerne her i løpet av uka også hvis du vil dele noe om hva du leser da.

Ønsker alle bokvenner her på Bokelskere en riktig fin maihelg!

Jeg har tatt en pause i Australia og hentet frem fra leselisten min en forfatter jeg koser meg med nå…det er William Heinesen: «De fortapte spillemenn» skrevet i 1950. Han skriver vidunderlig! Lillevi har skrevet en flott omtale for en del år siden!
En annen bok jeg leser ved siden av er «Redhead by the side of the road» av Anne Tyler. Hun skriver et lettfattelig engelsk med godt fortalte historier, noe jeg får utbytte av…jeg er nemmelig ikke helt stø i det språket, og samtidig er det lesverdig…to fluer i ett smekk! Jeg har lånt den på libby.
Ha en rolig og hyggelig søndag. :)

William Heinesen har jeg ikke hørt om, men det er så fint når man finner en bok hvor språket treffer en! Ønsker deg en fin uke.

Takket være Åsmund Ådnøy, og påfølgende diskusjon, er jeg i gang med gjenlesning av Tatt av vinden av Margret Mitchell. Jeg har en utgave i tre bind fra 1937 og er godt i gang med bind 1.

Jeg har ingen problemer med å se hvorfor jeg elsket denne boken som ungpike. En ny og fremmed verden åpnet seg for meg (vi er på 1960-tallet). Og jeg morer meg med gjensynet etter omkring seksti år. Ja, boken er rasistisk, og den romantiserer rasismen. «Negerslavene» fremstilles nærmest som velvillige familiemedlemmer. Den egenrådige Scarlett O’Hara fascinerer meg i dag som hun gjorde den gang. Kanskje var jeg rett og slett litt misunnelig på hennes viljestyrke, frittalenhet og mot. Men Scarlett har også sine sårbare sider, og jeg kan ikke unngå å få en slags godhet for denne (ufordragelige?) ungpiken.

Lange partier av boken kommer tilbake til meg mens jeg leser, andre har jeg fullstendig glemt eller husket feil. Tusen takk til deg, Åsmund, som gjennom din ramsalte kritikk provoserte meg til å ta bøkene frem igjen. Kanskje handler det om å lese verket på dets egne premisser? Kommer tilbake med mer når jeg ser hvordan dette utvikler seg.

Jeg ønsker dere alle en fin 17. mai!

Det ser ut til at vi er noenlunde i takt, Lillevi. Jeg er midt i kapittel 7 i Bokklubbens tobinds utgave fra 1971, og ergrer meg mye over både Scarlett og en god del andre, men er såvidt blitt presentert for selveste Rhett Butler, et tydelig frampek om noe som kan komme i fortsettelsen. Fin 17. mai ønskes til deg også!

Tusen takk for at du deler tankene dine underveis, Lillevi. Jeg har også fulgt med på diskusjonen omkring lesingen av Tatt av vinden, en roman som jeg leste for lenge, lenge siden. Det blir spennende å høre mer etterhvert som du leser deg gjennom denne boka!