Bokelskere.no

Scarlett kjemper for seg og sitt, og bryter en rekke tabuer om hvordan kvinner skulle oppføre seg. Så selv om hun er drevet av personlig vinning og ikke overordnede tanker om kjønnsroller når hun gjør det, blir hun en foregangskvinne som utvider kvinners handlingsrom i romanen. Hun er en smart bedriftseier, hun pleier tett sosial omgang med Rhett selv om hun er gift, hun beveger seg rundt i samfunnet selv om hun er gravid. Og hun er virkelig ikke interessert i barna sine - i alle fall til ulykken rammer.

Hentet fra nettet:

– «Tatt av vinden» åpnet for en samtale om slaveri, men det var først på 1970-tallet at TV-serien «Røtter» startet en større samtale om brutaliteten, forteller Jonnetta. «Røtter», som ble sendt på NRK i 1978, var basert på Alex Haleys roman om hvordan afrikanerne ble ført til Amerika som slaver midt på 1700-tallet.

Onkel Toms hytte ble utgitt allerede i 1852 ...

Hm, så fram til Roots var folkemeningen at slaveriet i USA ikke var så ille? Så historieløse tror jeg ikke folk var i årene før Roots. I så fall var det mer snakk om fortrengning enn uvitenhet.

Røtter var viktig fordi den brakte slaveriets brutalitet og menneskelige kostnader inn i stuer over hele verden på en ny måte. Den traff et bredt publikum på 1970-tallet, over 130 millioner i USA alene. Dette i en tid med økende bevissthet om borgerrettigheter, og satte søkelys på slaveriets historiske realiteter, som ofte hadde blitt romantisert eller oversett i populærkulturen, som i «Tatt av vinden». Filmen var banebrytende for sin tid ved å sentrere svarte perspektiver og erfaringer. Den bidro til å forme folks forståelse av slaveriets grusomheter og afrikansk-amerikansk historie.

Hvis jeg hadde bare en bok til å sette som favoritt, ville Røtter vært den ene hos meg. Boka skilte seg ut ved å spore en families historie over generasjoner, fra Afrika til Amerika, og ved å bruke en blanding av fiksjon og slektsforskning. Den kom også i en tid der TV-mediet forsterket dens rekkevidde, mens de tidligere bøkene stolte på trykt tekst og taler. Før Røtter var de fleste innflytelsesrike verkene knyttet til abolisjonistbevegelsen i USA og Storbritannia, da slaveriet fortsatt var lovlig eller nylig avskaffet. Deres innvirkning målte seg med Røtter i deres tid, men de hadde ikke samme globale medieforsterkning som TV-serien «Røtter» senere fikk.

Tja, Åsmund - Scarlett synes jeg ikke var en foregangsperson. Hun kjører over alle for å få sin vilje igjennom. Å bryte tabuer er nok ikke i hennes tanker. Overklassen hadde den gang/tid/samfunn egne hakkeordninger. Andre måtte godta hvordan den øvre overklasse opptrådde, for å få invitasjoner til selskaper som ble holdt. Se & bli sett er nok dekkende.

Jeg kan gå med på at Scarlett O’Hara kan kalles en foregangskvinne. Men hvis du setter likhetstegn mellom foregangskvinne og feminist, er vi uenige. Feminisme er en politisk teori eller bevegelse. Jeg viser til tankesmien Cevitas politiske ordbok:

«Feminisme er teorien om politisk, sosial, økonomisk likhet mellom kjønnene. Det er en ideologisk tankeretning som legger til grunn at menn og kvinner skal ha like rettigheter og bli anerkjente som likeverdige individer.»

Jeg tar mitt eget fagfelt, sykepleien, som et eksempel. Fra gammelt av ble pleie av syke ansett som et simpelt arbeid, overlatt til fattige kvinner uten noen form for utdannelse. Diakonissene i Kaiserswerth (Tyskland), britiske Florence Nightingale og norske Cathinka Guldberg kjempet frem sykepleien til et respektabelt yrke, som krevde en yrkesutdannelse. På veien brøt de mange tabuer og konvensjoner. De utvidet kvinnerollen («kvinners handlingsrom») ved å skape et av de tidligste yrker kvinner kunne inneha. Disse sterke og modige kvinnene var alle foregangskvinner innen sitt felt. Men jeg har ennå til gode å høre dem omtalt som feminister. Hvilket de da heller ikke var.