Jeg tror dette var fjerde eller femte gangen jeg leste Gjeld. Første gang da jeg var 16, og syntes at stiligere enn dette kunne ikke litteratur bli. Nå er jeg litt eldre og mye mer blasert, og ser Gjelds svakheter. Boka har ikke noe særlig intrige å skryte av. Eks-jappen Jørgen Wiik går med i dragsuget etter 1980-tallets lånefest, og må skaffe mange tusenlapper på kort tid his han vil unngå at leiligheten tas av skattemyndighetene. Torgrim Eggen briljerer mer i hodet til hovedpersonen sin enn når han skriver scener, særlig mot slutten av boka.
Som tidsbilde av Oslo 1987-91 er den en fest å lese. Og den er langt forut sin tid i beskrivelsen av sushi, zenbuddhisme og bullshit jobs.
Kommer det flere opplag, skal jeg GRATIS korrekturlese de mange klønete forsøkene på å skrive Haugesund-dialekt. Møkje av det e' himla dårligt.
Sist sett
