Det var behov for noe lettere etter to måneders dannelsesreise med John Irving, derfor et gjennlytt av en bok jeg allerede har lest, men tilbake i 2015. Håper virkelig den var like god som jeg husket den!
Hovedkarakteren, en pensjonert etteretningsoffiser, blir oppringt av en kompis som etterforsker et mord hvor offeret oppskriftsmessig er skamfert på det grøvste. Grov skamfering er en populær trend vi skal bli mer kjent med videre ut i boken, og noe som oftere en før blir brukt i krimsjangeren for å dekke over manglende kvalitet i historien.
Etter å ha introdusert de involverte virker det som om forfatteren begynner å kjede seg og derfor settes det straks i gang med mer unødig grov skamfering. Dette påfølges av et par mindre vellykkede forsøk på å forklare hvorfor resten av historien skal foregå i Tyrkia.
Deretter fungerer det relativt godt for forfatter. Tempo, spenning, alt tilsier at dette blir det film av. Det kan det også bli, men kanskje ikke før oppfølgeren kommer til sommeren neste år.
Det er altså tidvis ganske bra spionthriller dette her, selv om den plages av de sjangerproblemer en forventer at den skal ha. Men god nok til å leses flere ganger? Det er jeg ikke overbevist om.
Terningkast: 1 av 2 utplukkede øyne.