Du er ingen tulling, jeg er helt enig! Samtidig er det noe som får meg til å lese flere av McFaddens bøker. Noen ganger er jeg rett og slett i humør for en enkelt terningkast-3-thriller med mye dramatikk, relativt enkel handling. For meg er dette er «guilty pleasure» som jeg, heldigvis, kan nyte selv om jeg ikke synes det er litteratur av høy,kvalitet :)
Viser 3 svar.
Skjønner hva du mener, og jeg må understreke at jeg koste meg med boken underveis i lesinga. Kanskje jeg var litt streng, og kanskje var slutten skrevet med mer glimt i øyet enn jeg registrerte, men det var et par steder der hvor jeg virkelig følte at handlingen var "en stretch", i mangel på et dekkende norsk begrep (det finnes nok, men jeg kommer ikke på det).
Jeg skjønner absolutt hva du mener med «stretch» og jeg er HELT ENIG. Det er nok derfor jeg anser dette som en litt «guilty pleasure» - fordi jeg er klar over svakhetene i bøkene, men liker dem likevel (i andre tilfeller vil «svakheter» - som manglende logikk i plottet, eller språkbruk som taler meg i mot - typ adjektiv og adverb i overflod - være det som gjør at jeg misliker en bok)
Fin «guilty pleasure» må jeg si. Det er bare flott å kunne nyte noe middelmådig en gang i blant. Kritikergenet kan få seg ferie og så går det jo raskere å pløye gjennom noe man ikke har store forventninger til. En midt-på-treet-bok kan ofte være akkurat det man trenger for å komme seg over til neste kjørefelt, som kan lede til nye og interessante holdeplasser i form av andre kvalitetsbøker.