Bokelskere.no

En artig og nyttig tråd som får meg til å tenke over hva jeg har lest i året som gikk. Først og fremst, - jeg har ikke lest så mange bøker, bare 15! Jeg har alltid vært en sakte-leser, og nå er jeg blitt så gammel at jeg plutselig dupper av når jeg leser, - jeg kan ikke lese om kvelden lenger! Det er noe med at når jeg setter meg ned med en bok, så koser jeg meg sånn, og da kjenner jeg varmen og kosen bre seg i kroppen, - og så sovner jeg!

Jeg har nok ikke noen direkte plan for lesingen min, - den skjer con amore, og det er lite av utenlandsk eller nyskapende litteratur blant årets bøker. Der kan jeg visst bare krysse av for at jeg likte første bind av danske Solvej Balles bok «Om utregning av romfang» veldig godt, - jeg ble helt henført, men har likevel ikke fortsatt på bind to. En annen utlending jeg setter stor pris på, er islandske Jón Kalman Stefánsson, og jeg leste «Stjernenes knitring» med stor glede. Det fremgår jo av dette at jeg ikke beveger meg så langt ut i verden, når dansk og islandsk litteratur blir kategorisert som utlenlandsk!

Jeg innledet året med å gjenlese de fire bøkene om Olav Audunsson av Sigrid Undset. Jeg liker meg i middelalderen, og leste senere Mona Ringvejs «Dronning Ingerids land» fra borgerkrigstiden på 1100-tallet. Hun benytter seg av kildene på en ny og spennende måte, og boken ga meg et helt nytt syn på kvinnenes, det vil si dronningenes, rolle generelt og på kong Sverre spesielt, - fascinerende! Det er definitivt en bok som kvalifiserer for å komme blant mine «Årets beste utenfor allfarvei». Den deler plassen der med «Kjærlighetsbrev» av Tone Selboe. I den gjengir hun deler av korrespondansen mellom kjente par, som Camilla Wergeland/Jonas Collett og Amalie og Erik Skram med flere. I disse brevene kommer vi under huden på den tids kulturpersonligheter, samtidig som forfatteren kommer med sine observasjoner og setter brevene inn i større sammenhenger, - virkelig interessant!

Det er viktigere med kvalitet enn kvantitet, og ikke minst å kose seg med det man leser. Jeg har faktisk lest alle de tre «romfang»- bøkene som er oversatt til norsk (litt latskap for de kunne jo egentlig vært lest på dansk). Jeg likte den andre best. Den første synes jeg ble litt monoton på slutten. Mens i den andre kom det ny energi, og hovedpersonens jakt etter årstider i denne var fantastisk og tankevekkende. For øvrig må vi ikke bli så verdensvante at vi ikke leser våre naboer.

Takk for gode tips og refleksjoner.