Det hele begynner spennende nok med Lisbeth i fengsel, omgitt av en frykt inngytende medfange og slappe, unnvikende fengsel betjenter. Men lynende intelligent som hun er får hun raskt kontroll på det meste, inklusive fengsels ledelsen. Fysisk er hun like småvokst som tidligere, men med raskt skritt til siden og en albu smelt inn i ett eller annet vitalt organ, havner selv fengselets skrekk i horisontalen.
Ute i friluft blir vi på omstendelig vis introdusert til en rekke personer fra Lisbeths oppvekst og yngre dager. Her er det mange som har mye å skjule, ikke minst i helsevesenet, hvilket forklares gjennom endeløse redegjørelser. Litt av dette er greit, men for meg ble dette altfor dominerende i boka. Rett og slett kjedelig. Vi spares heller ikke for ulogiske handlinger eller lite troverdige hendelser:
Lisbeth er på sporet av noe og sniker seg forsiktig fram i mørket, da hun på enkelt vis blir overmannet og får en "illeluktende klut" foran munn, bedøves og dras inn i en bil, bastet og bundet, samtidig som hun på nesten overnaturlig vis i andre situasjoner nesten ser rundt hjørner og gjør akkurat det rette for å nøytralisere sin(e) motstander(e).
En av de mistenkelige og skumle aktørene slippes under tvil inn i en leilighet. Døra låses selvfølgelig ikke, og da er det jo bare for muskelbunten og spasere rett inn etter ankomst.
Og mobilene er selvfølgelig slått av når det gjelder, eller forlagt ett eller annet sted, slik at advarsler eller viktige opplysninger ikke kommer fram før det er for sent.
Osv. osv..
Nei, dette var ikke noe for meg.
Sist sett
