Irene og Peder møtes som unge og har en romanse, men livet kommer mellom dem og det går 10 år før de møtes igjen. 10 år hvor Irene har bodd i Paris sammen med Olivier, men ikke fått barn og har flyttet tilbake til Norge. Peder har truffet Eva, blitt gift, har fått to sønner, Iver og Sondre, og har blitt skilt.
Peder og Irene møtes igjen og det tar ikke lang tid før Irene flytter inn i den gamle, kalde, trekkfulle og sjarmerende trevillaen, Peders barndomshjem og ikke lenge etter kommer lille Eira til verden.
Men livet skjer som man sier i dag og det aller frykteligste hender mens de er på en hyttetur. Peder straffer seg selv, som lege burde han sett at noe var galt med Eira og ikke avfeid Irenes engstelse med at hun var overbeskyttende. Irene går inn i en døs der alt handler om å overleve fra dag til dag og da Peder nok en gang drar på oppdrag for Leger uten grenser bryr hun seg ikke stort om det.
Herremin for en bok! 270 sider som gikk rett under huden på meg! Tårene trillet mot slutten og jeg kjenner at jeg håper virkelig at det ordner seg for Peder og Irene og guttene - for det fortjener de!
Sist sett
