Kort, men krevende om øyeblikket.
Lispector prøver å fange øyeblikket i ord som kunstnere kan i et maleri eller komponister i et musikkstykke. Resultatet er en tekst på 93 sider uten handling eller retning, men med preg av en bevissthetsstrøm som hos Joyce eller Becket. Likevel gjør Lispector seg tanker - aforismer - om livet fra fødsel til død som det er verdt å ta for seg. Avslutningen nærmer seg en filosofisk diskusjon om hva vi skal forstå med lykksalighet. Er det et rent religiøst begrep eller kan vi også oppleve øyeblikk av lykksalighet uten å knytte det til religion?
Sist sett
