Bokelskere.no

Tja, det er selvsagt umulig for oss som kun kan lese oss til begivenhetene og stemningen den gang. Andenæs har åpenbart inngående kunnskap om temaet og formidler kloke synspunkt. For meg virker det underlig at man nærmest tilpasset lovene til det man oppfattet at publikum (avisredaktører og samfunnsdebattanter?) forventet.
Jeg hadde ikke tenkt på det før, trodde straffelover var utarbeidet etter mer stabile retningslinjer. Han forklarer (og forsvarer) hvordan man kunne opprette straffe lover med tilbakevirkende kraft. Han tar også opp det interessante temaet at det å ikke holde lydighets prinsippet til et lands sittende styre også i noen tilfeller kan forsvares.
Overrasket over antallet fullbyrda dødsstraffer, krigen var jo slutt.

Synes Andenæs formidler saklig, kort og nøkternt. Boken gir bedret forståelse for omstendighetene den gang, og behovet for de særskilte tiltak man tok i bruk. Og at det faktisk var noen (få) som tok til orde for å "roe noe ned" så ikke hevnlysten ble enerådende.
Likevel, jeg kan ikke fri meg for at Andenes selv representerte makta og det er som kjent den som rår, da som nå. Mot slutten av boken åpner han for noen andre valg i oppgjøret, men slik jeg leser hans framstilling gjennom boken ble det norske rettsoppgjøret etter krigen det beste i hele verden (også det). Ikke alle deler hans syn etter hva jeg har lest meg til. Jeg har nok ikke samme tillit til vår påtalemakt. At så mange saker i krigsoppgjøret alle ble gjort rettferdig og står seg i ettertidens lys har jeg vanskelig for å tro på.
Men som han selv sier, "Jus er ikke det samme som logikk". Han gjengir domsavsigelser, deres begrunnelse. Forsvarets argument omtrent fraværende.
Likevel, anbefaler denne boken.