Bokelskere.no

Bok nummer tre i år var enda en av H.G. Wells sine tidligere utgivelser. Min utgave var fra Plutón Ediciones, et Barcelona-basert forlag. Dette var også en gave fra min bror, som visste at jeg liker Wells som følge av at jeg har pratet med han om Tidsmaskinen (1895) ganske mange ganger.

Jeg må innrømme at jeg aldri hadde hørt om, eller bemerket meg ordet, viviseksjon tidligere.
Dette er da det vitenskapelige begrepet for å utføre operative inngrep på dyr i forskningsøyemed. Dette er et svært tabu emne, og nettopp på grunn av den moralske problemstillingen, er grunnen til at denne boken satte en støkk i meg. Beskrivelsene til Wells av den ustoppelige doktor Moreaus forsøk på å menneskeliggjøre ville dyr fikk meg til å sperre opp øynene side etter side.

Jeg er spesielt veldig glad i kattedyr og noen av de drøyeste scenene i boken omhandler omgjøringen av en puma/fjelløve til noe som ligner på noe menneskelig. Det var nesten som om jeg kunne høre smerteskrikene gjennom sidene. Nå har jeg lest mye drøy litteratur over årene, da altså virkelighetsbaserte faktabøker og ondskapsfilosofi, men jeg må virkelig si at denne fiksjonen som Wells kom med, gav meg gysninger på en måte som ingen annen bok før har klart å gjøre.

Det hele er en uheldig manns fortelling, som havner på den isolerte øya sammen med Moreau og assistenten hans. Handlingen og eksperimentene bygger seg sakte men sikkert opp til et vilt klimaks som gjorde at når det først kom, så måtte boken bare leses ferdig. Det var skremmende til tider hvor mye sympati jeg følte med de fiktive dyrene og de skremmende situasjonene som hendte etter hvert. Jeg må absolutt si at Wells beholdt roen da han satte sammen disse karakterene, som i all hovedsak er tre hovedkarakterer. Jeg mener personligheten deres og utviklingen gjennom boken var realistisk skrevet og farlig menneskelig/uvørent/amoralsk til tider.

Boken blir et dypt dykk inn i hva mennesket er kapabelt til å gjøre, og hvordan andre som ikke direkte deltar i de vonde handlingene, også er involvert ved å være tilskuere til det som skjer.

Jeg ble imponert over effekten som Wells kreerte i meg, og selv om innholdet var groteskt og inhumant/inanimalsk, så kan jeg ikke rakke ned på skriveegenskapene og kvalitetspreget over en vel sammensatt progressiv historie med en bra oppsummering på slutten som gjorde det til en unik, uforglemmelig leseopplevelse.

Boken får terningkast: 4

Det er artig at doktor Moreau dukker opp igjen i Ragnar Hovlands Dr. Moreaus løyndom mange år seinere.

Takk for assosiasjonsbenevnelsen! Jeg har lest fint lite bøker på morsmålet, det må jeg få skikket meg til å få gjort noe med - i all hovedsak er det ikke bare-bare å få tak i norske originalutgivelser utenfor landegrensene. Jeg kjøpte Ari Behns Trist som faen i fjor som ligger på vent hos familie.