Fin, liten roman om Irland på 1980-tallet. Det beskrives så fattigslig at det føles som om handlingen like gjerne er tatt fra mellomkrigstiden, men det er den altså ikke. Alle hendelser er oppdiktet, men det siste Magdalen-vaskeriet ble stengt som sent som i 1996! Dette var institusjoner der "falne kvinner" eller kvinner som kunne mistenkes for bli dette, ble samlet og måtte jobbe hardt for kost og losji, uten inntekt og uten fritid.
Boken handler om å ha nok med seg selv, nok med å overleve i trange kår, men allikevel ha et hjerte og kunne strekke ut en hånd. Vakker, kort og lettlest, men den setter spor allikevel.
Sist sett
