Full av begeistring over «Ondskapens kall», løp jeg av gårde og kjøpte den neste boken om Cormoran Strike og Robin Ellacott! Men, det var kanskje ikke så lurt, den var på nesten 700 sider og det ble i meste laget for en gammel dame, - i hvert fall når det er et poeng at man skal følge med og merke seg alle små detaljer for kanskje å klare å skjønne hvem som har gjort hva og hvorfor. Jeg klarte ikke å holde ordentlig styr på personene og deres forhold, for meg ble det dessverre for rotete, - og det til tross for at en omtale påstår at dette er den beste av bøkene om disse to detektivene.
Men, når det er sagt, må jeg jo også si at jeg koste meg med skildringene fra London og av britisk «upper class», - jeg fikk litt Agatha Christie-fornemmelser innimellom. Dessuten har vi jo historien om hvordan forholdet mellom de to detektivene utvikler seg, og det er det jo morsomt å følge, -men altså, den ble for lang!
Sist sett
