Puh. Endelig ferdig.
Og det sier jeg trass i at boka som sådan er godt skrevet, har et sjeldent modig språk og sikkert meget presise beskrivelser av en flik av Fransk, eller var det Parisisk (under-) kultur?.
Jeg får bare innrømme at jeg ikke har peil (eller interesse) for verken Franske "underground" pop grupper, små-film regissører, platesjapper eller det hav av halvnarkomane selvforherligende idioter av noen tapere som utgjør en stor del av bokas personalgalleri.
Kapittel etter kapittel møter vi nye miljøer, men felles for dem alle er for det meste at alle rundt hovedpersonen er enten dust, hore, hjernedød eller, whatever. I hvert fall totalt mislykka.
Slik er ikke verden. Tror ikke på dette!
Positivt vil jeg trekke fram oversetter Gøril Eldøen. Her tror jeg hun har gjort en formidabel jobb med å fange bokas ekstremt vekslende språk, mellom det nesten dekadente til det språket man forbinder med med gatas loosers og taperne.
Dette er overbevisende fortalt, noe selvfølgelig Virginie i første rekke må krediteres for.
Men, for meg blir det altså altfor mye gørr, porno, og elendighet til at jeg gledet meg til neste side.
Skal jeg så lese bok 2?
Hmm
Usikker.
- Også på om Terningkast 3 er rett
Sist sett
