"Livets skole" eller "The School of Life" er en global organisasjon som arbeider for følelsesmessig opplæring og velferd ifølge bokens siste side. I denne boken som er blitt til med utgangspunkt i denne organisasjonen og bærer det samme navnet, får vi et dykk inn i følelsenes verden på en litt annenledes måte enn gjennom andre bøker jeg har lest som omhandler følelser.
Boken har på en måte en litt poetisk og filosofisk tilnærming til temaet, men holder seg også ganske godt til det faglige, og spesielt det psykologiske. Boken kan bli noe svevende og noen setninger og avsnitt må leses flere ganger for å fatte innholdet og det blir ikke så mye lettere når man sitter med følelsen at boken kanskje også er litt dårlig oversatt til norsk. Kanskje det er det poetiske og filosofiske språket som er årsaken til det?
Boken gir noen gode innblikk inn i barndommen og hvordan den er med på å forme det vi blir i mer voksen alder. Boken har også en interessant delkapittel om hvordan barndommens følelsesmessige mangler kan være årsak til ønske om berømmelse senere i voksen alder og at flere berømte skikkelser akkurat ikke har hatt den beste barndommen å reflektere tilbake til.
Videre så er det interessant å bemerke seg hvordan egoister i dag ofte ikke har fått nok som barn, for lar man denne selvopptattheten få mer spillerom som barn så vil den ikke forfølge og ødelegge senere i følge forfatterne. Forfatterne skriver: "Den såkalte narsissisten er rett og slett en formørket sjel som ikke har hatt muligheten til å bli uhemmet og urimelig beundret og forkjælt fra begynnelsen av". Med andre ord: hvordan vi er som voksne har mye å si hvordan vi ble følelsesmessig tatt hånd om som barn. Et annet sted skrives det at folk har ikke noe behov for å skade andre hvis de ikke først er plaget selv. Boken har mange gode sitater som inneholder poenger jeg ikke har tenkt så nøye over før. Den får disse fram på en god og poengfull måte. Videre så tar boken fram litt rundt dette med kranling i forhold, om affærer, når dette starter og hva det egentlig går ut på følelsesmessig. Boken gir også et innblikk i at det eksisterer noe som heter følelsesmessig arv, at vi bærer med oss følelsesmessige sår fra våre forfedre. Et interessant aspekt ved epigenetikk.
Noe jeg stusset over var forfatterens negative syn på ekteskapet om hvordan de mener at man blir fanget av ekteskapssystemet og at det er altfor vanskelig å bryte ut av hvis man må det. Mye tullete tankegang rundt dette synes jeg. Bortsett fra dette og at boken til tider kan være noe høytsvevende, kanskje altfor undrende og filosofisk, så gir den en ganske god psykologisk innsikt i mennesket og menneskenaturen. Mot slutten så får vi også et innblikk i personlighetene til en romantiker vs en klassisist, og helt til slutt tolv punkter som kjennetegner et klokt menneske. Alt i alt en god og litt annerledes bok om følelser.
Sist sett
