Takk for god omtale! Synes begge bøkene og de to filmene er særdeles gode, og enig i at de sammen belyser denne epoken på en glimrende måte.
Jeg har også stor sans for Daniel Day-Lewis. Husker at jeg så ham første gang i My Beautiful Laundrette, i regi av Stephen Frears og med manus av Hanif Kureishi, og har fulgt ham siden, selv om det dessverre har vært stille fra ham i mange år nå.
Viser 2 svar.
Spoiler alert! Etter nå å ha gjensett filmen gikk det plutselig opp for meg at Scorsese i filmen har laget en annen og tristere slutt enn det var i boken! For det er da vitterlig sekretæren vi skimter i vinduet? Og det tilfører jo historien noe helt nytt, - i boken sto det at det var en tjener! Stemningen i avslutningen var også en annen, - i boken opplevde jeg at Archer på en drømmende og virkelighetsfjern måte fikk holde fast på deres forhold, riktignok uten å tørre å nærme seg det, mens dette i filmen ble revet i stykker av at sekretæren viste seg. Det tragiske ved situasjonen ble ytterligere understreket med musikkbruken, mens avslutningsstemningen i boken var mer aksepterende, slik jeg oppfattet den. Gjennom hele filmen hadde Scorsese fulgt boken utrolig nøye, men her la han altså inn sin egen vri, - interessant!
Har bare sett filmen én gang, og må innrømme at jeg ikke la merke til forandringen på slutten. Godt observert! Nå er det jo vanlig at filmer avviker fra boken de er basert på, men undres på hvorfor Scorsese valgte den løsningen, mens han i resten av filmen var tro mot romanen? Kan det tenkes at han ikke liker «happy endings», og at slutten ikke var trist og tragisk nok for ham?