Meget godt skrevet og meget levende fortalt. Problemet mitt er at jeg ikke klarer å synes at livet til denne hovedpersonen er relevant eller interessant, ei heller arbeidet hans. Depresjon? Meningen med livet? Dette synes jeg ærlig talt er bedre beskrevet i annen litteratur.
Viser 2 svar.
ursäkta, jeg får ikke helt tak i linjen - dvs
hvordan en kan skrive så godt og levende om en
aldeles irrelevant og uinteressant person..
bare fremgangsmåten der kunne vært lærerikt
å oppdage.
En forfatter jeg har kjent lenge, har sagt at
han aldri har møtt noe uinteressant menneske.
Jeg skjønner ham bedre nå på litt avstand.
Jeg har nok møtt noen iblant som hadde en dårlig dag,
men det garanterer ingen varig karakterdiagnose
som 'uinteressant'?
Kan du kanskje også røpe hvilken annen litteratur
du kjenner som bedre beskriver de relaterte, men
kanskje noe sprikende emnegruppene
"depresjon" og "meningen med livet" ?
en må prøve å lære litt av utvekslingene her
mens de ennå 'lever og puster'?
Jeg leser forfatteren, ikke bare denne boken, og ser så levende for meg personene hans. Det er som om jeg står ved siden av han på restaurantene for eksempel. Det er det jeg mener med godt og levende. Samtidig bryr jeg meg over hodet ikke om hvordan det går med disse personene. De kan leve eller dø, lide eller elske for min del. Selv ikke når hovedpersonen her tenker på å drepe samboeren eller ekskjæresten barn, synes jeg at det er interessante trekk ved han. Franzen for eksempel skriver om personer som i siste roman både må karakteriseres som deprimerte og på søken etter en mening og som jeg finner dypt fascinerende og interessante. I seg selv og i relasjon til andre personer i boken.