En bemerkelsesverdig, frodig og sær roman. Jeg har gjennom lesingen vekslet mellom vill begeistring og matt oppgitthet. Stilen er anekdotisk, springende og fylt av rytme. Det er oppramsinger, av forfattere fortelleren har lest, av eiendeler - men likevel henger den sammen som en helhet. Det er språket (som er sparsomt med tegnsetting) som binder det hele sammen, snarere en historien. Det er et muntlig språk, fullt av gjentagelser, lekent og fullt av overraskende vendinger.
Fortelleren er oppvokst i en arbeiderklassefamilie i «en av Europas raskest voksende by» i England. Vi følger hennes ferd mot språket og det å bli forfatter. Men det er ingen rettlinjet historie, vi tar mange vendinger innom små historier fortelleren har skrevet, ting hun har lest, om å bli sett, om å bli lest og om å ikke bli forstått.
Dette er en bok som skal leses sakte, slik at man får med seg rytmen i språket.
Viser 2 svar.
Leste du boka på engelsk eller norsk? Prøvde på engelsk, men det vart for vanskeleg. Prøver no på norsk, men slit litt. Skal imidlertid ha den i lesesirkelen min, så skal ikkje gje opp
Jeg leste den på norsk. Jeg har forståelse for at den kan føles slitsom og lett å falle ut av, men om man står i det er det verdt det.
Sist sett
