Dette er den boka i serien som berørte meg mest. Kristina Ohlsson har blitt sammenliknet med Maria Gripe, som er en av mine favorittforfatteren, i denne boka kunne jeg forstå litt hvorfor. Ingrediensene likner de Maria Gripe ofte brukte, mysterier som har til dels naturlige, til dels overnaturlige forklaringer. Familiehemmeligheter som gradvis avdekkes gjennom gamle brev, detektiv-virksomhet og samtaler med gjenlevende slektninger. Gamle hus der det muligens spøker. Jeg må innrømme at Maria Gripes bøker setter dypere avtrykk i meg, men boka hadde en spesiell atmosfære og jeg ble rørt av slutten.