Som flere har vært inne på, så føles det umulig å kåre bare én vinner. Ser at det har kommet mange gode forslag her allerede, og jeg kan i alle fall være enig i at Falkbergets «Nattens brød» og Hamsuns August-trilogi er gode kandidater. Foruten disse, så prøver jeg meg på en ti på topp-liste i urangert rekkefølge, hvor jeg også ser bort fra helt nye bøker. Det kan gjerne være lurt å vente noen år og se om det som begeistrer i dag holder seg over tid.
Veien av Cormac McCarthy
Dvergen av Pär Lagerkvist
De fortapte spillemenn av William Heinesen
Guden for små ting av Arundhati Roy
Thomas F’s siste nedtegnelser til almenheten av Kjell Askildsen
En halv gul sol av Chimamanda Adichie
Historien av Elsa Morante
Løgneren av Martin A. Hansen
Tre kamerater av Erich Maria Remarque
Kilden av Gabriel Scott
Og det er fremdeles mange gode bøker som ikke fikk plass her ...
Viser 4 svar.
Flott liste. Her var det mange internasjonale godbiter. Den viser dessuten at nye gode bøker er kommet til etter at Bokklubben utgav sitt Århundrets Bibliotek på tidlig 2000-tall.
Ja, det er heldigvis stadig god ny litteratur som kommer ut (innimellom veldig mye som ikke er fullt så bra ...). Blant de litt eldre bøkene, var det en bok jeg vurderte å ta med: Den siste rettferdige av André Schwarz-Bart. Den kom ut i 1959. Min utgave er utgitt i 1974, og jeg leste den nok like etter det. Den gjorde da et voldsomt inntrykk på meg, men siden det er så lenge siden så stoler jeg ikke på at den fremdeles vil holde mål. Stavanger Aftenblad sier imidlertid dette (sitat fra bokomslaget)
Den siste rettferdige er et av de betydeligste skjønnlitterære verker jeg i det hele tatt har lest. Man skal være forsiktig med å spå, men la meg si hva jeg tror: Den hører til de få bøker som vil overleve det århundret de er blitt til i.
Det ser ikke ut som det er særlig mange her inne som har lest den. Jeg har ikke turt å lese den på nytt av frykt for å bli skuffet, så enn så lenge tenker jeg på den som en av de bedre bøkene jeg har lest.
Ja, du reiser et viktig spørsmål. Til tider har jeg også lest bøker som jeg var begeistret for der og da, men nå er sørgelig glemt. På den annen side finnes det til og med barnebøker som Zinken Hopps Trollkrittet som sitter spikret i hukommelsen. Selv er jeg begeistret for enkelte serieromaner selv om de kan være tidkrevende å komme gjennom. Det gjelder På sporet av den tapte tid av Marcel Proust og A Dance to the Music of Time av Anthony Powell, som ikke er oversatt til norsk. Henning Mortensen har skrevet en god dansk serieroman på åtte bind med Ib Nielsen som gjennomgangsperson, men ikke alltid som hovedperson. Ellers hører Tillers 3-binds Innsirkling på min favorittliste. Temaer fra disse bøkene dukker stadig opp i hukommelsen lenge etter at jeg leste dem.
Når du nå nevner serieromaner, er jeg nødt til å nevne Britt Karin Larsens bøker fra Finnskogen som en av de beste norske! Jeg holdt på å nevne dem og ser at Lillevi gjorde det, - en serie som har gjort stort inntrykk!