Abid Raja, altså. Han jeg antok at var en av de kuleste gutta på skolen, som bare har danset seg opp og frem. Så feil kan man ta. Så feil tok jeg.
Han forteller om egen oppvekst, med vold i hjemmet, alvorlig sykdom, utenforskap, kulturkonflikt og ikke minst frykt og skam. Men det er også en kjærlighetserklæring til kone, barn og friheten. Anbefales!