Bokelskere.no

Det virker jo som om alle livets filosofiske sider blir satt i spill, ved at både «det sanne», «det gode» og «det skjønne» settes spørsmål ved. Sannheten er ikke objektiv, som Bjørg påpeker, Markel gjør seg til talsmann for at sannheten er subjektiv, og som du viser Dr. Glas tilsynelatende slutter seg til. Det gode, eller moral og etikk, følger oss gjennom hele romanen med motsetningen mellom legeetikk og kvinnens beste i abortspørsmålet og i overveielsene over å ta liv. Gjennom hele romanen er dikotomien mellom stygt og pent tilstede, og Dr. Glas reagerer med sterk avsky for det stygge og forbinder det stygge med det onde. Han beskriver seg selv tidlig som stygg, men det kommer senere frem at han ikke er spesielt stygg.

Det kan være vanskelig å være menneske i en verden der alt er subjektiv. Vi ser jo hvordan Dr. Glas bruker legeetikken som en «krykke» i møtet med vanskelige situasjoner. Så lenge han kan holde den opp som det sanne og det gode, trenger han ikke stille spørsmål ved eller ta ansvar for sine handlinger eller resultatet av dem, enten det er kvinner som dør i svangerskap de ikke tåler eller som får uønskede barn. Men når han selv må gjøre de etiske vurderingene, slik han gjør når han befrir Helga for et forhold av livslang voldtekt, må han i større grad ta ansvar for sine vurderinger og handlinger.

Bengt Ohlsson har gjort nettopp det du etterspør, Bjørg, skrevet prestens versjon av historien. Den er annerledes enn Doktor Glas, men absolutt lesverdig. Den fikk Augustprisen i 2004. (Forøvrig kan du glede deg over siste bind i Tvilling-triologien, det er stor litteratur!)

Takk for respons og gode refleksjoner, Randi!

Jeg er litt usikker på om Markel og doktor Glas her vil gjøre sannheten til noe rent subjektivt. Snarere oppfatter jeg det som Markel mener at ikke alle tåler å få servert sannheten til enhver tid, og at noen illusjoner kan det være greit å få ha hvis man skal leve et godt liv. Dette er vel noe som vi i dagliglivet bevisst eller ubevisst prøver å balansere også overfor andre. Så kan det nok diskuteres hvor grensene da går mellom omsorgsfulle hvite løgner, manipulering og - hvis vi ser det i en større skala - sensur. Markel representerer jo her pressen.

Er det løgn hvis du ikke forteller hele sannheten? Det kan kanskje avhenge av hva saken dreier seg om og hva det er du utelater?