En sår og fin ungdomsbok om både omsorgssvikt, vennskap og uvennskap, forelskelse og kjærlighet og å føle seg alene i verden med sine problemer. Sanna er 14 år og vi får følge hennes liv hjemme hvor hun må ta et større ansvar enn hun skal fordi faren sliter psykisk etter morens død og hvor vanskelig det er. Det er ikke noe lettere når bestevenninna hennes Mie får ei ny bestevenninne, Mitra, som også legger beslag på Yousef, som Sanna liker veldig godt. Sanna føler seg plutselig bare trygg på nabokatten Sven, som er kjælen og som hun stadig ser på utsiden av blokka der hun bor. Boka får fram mange følelser man kjenner igjen som ungdom. Anbefales til målgruppa!