Jeg fortsetter italienskprosjektet, og denne helgen leser/hører jeg UNO, Nessuno e Centomila / One, No One and One Hundred Thousand av Luigi Pirandello, som vant nobelprisen i litteratur i 1934.
På øret har jeg også I ruiner, den tredje romanen i Morten Papes Amager-trilogi, som virker veldig lovende. Likte de to første – Planen og Guds bedste børn – veldig godt. Av en eller annen grunn er det bare Guds beste barn som er oversatt til norsk.
På Kindlen leser jeg The God of Nightmares, en roman av en av yndlingsforfatterne mine, Paula Fox.
God søndag!
Viser 2 svar.
Hva handler boken om til Pirandello? Veldig wow at du har dette prosjektet. Spennede.
Ha en god søndag :)
Liker romanen, men den er vanskelig å beskrive. Limer inn omtalen på det norske forlaget, Skald:
Ein, ingen og hundre tusen (1926) er ein surrealistisk, vittig, skarp og reinskoren monologisk roman. Hovudpersonen Vitangelo Moscarda oppdagar at nasa hans er skeiv, noko som kastar han ut i ei djup identitetskrise. Romanen er sett på som det mest konsentrerte og klaraste uttrykket for Luigi Pirandellos syn på livet som eit narrespel. Nobelprisvinnaren skreiv romanen over ein periode på 19 år, frå 1907 til 1926, åra då han produserte dei mest kjende verka sine og meisla ut sitt eksistensialistiske menneskesyn.
Pirandello blir ofte samanlikna med Samuel Beckett, og verka hans er minst like grunnleggjande for 1900-talets nyskapande litteratur. Det litterære språket hans er filosofisk reflekterande, men beintfram og ber preg av at forfattaren hadde føtene godt planta i den sicilianske landsbygda.
snl.no skriver bla:
Blant de mest interessante romanene er Il fu Mattia Pascal (1904; norsk oversettelse Mattias Pascal, 1935) og Uno, nessuno e centomila (1926), som vil vise hvordan et menneskes personlighet oppløses i omgivelsenes reaksjoner