I 2019 hadde jeg en helt annen oppfatning av forfatterskapet til Minier. Da leste jeg Ikke slå av lyset som er tredje bok i Martin Servaz serien som var min første. Men likevel var det noe med fortellerstemmen hans som ga meg lyst til å lese en bok til av ham, for å se om det var noe for meg eller ikke. Det er ikke det dummeste jeg har gjort ...
Fascinerende krimserie
Konfirmanten er den sterkeste boka jeg har lest av ham så langt. Har ikke fått med meg de to første i serien, men det er bøker jeg skal få med meg, for Minier har endelig overtalt meg med sin skriveevne. Det jeg liker best med fortellerstemmen hans er at han klarer å dynke handlingene sine med en dysterhet og en tunghet som er fascinerende.
Denne gang møter man en ung Servaz som blir utsatt for en svært dyster og surrealistisk sak. Denne boka beveger seg fra hans unge år i politiet til en eldre utgave av Servaz. Det hopper litt i tid. Unge Servaz er ganske fersk i politiyrket og han er ikke spesielt populær fordi de andre tror han får særbehandlig, bare fordi han kjenner noen i politimiljøet. Men Servaz vil bevise at han har noe der å gjøre, han også. Ting blir kanskje for mye for politiet da en mann tilfeldigvis blir vitne til to døde kvinner fastbundet til hver deres trestamme. De er unge kvinner i begynnelsen av tyveårene. Da politiet gransker åstedet, oppdager de at den ene mer brutalt myrdet enn den andre. Hvorfor, og hvorfor har begge jentene på seg kjortler? De finner en forbindelse til forfatter Erik Lang som skriver mørke krimbøker. Hva er forbindelsen, og er det forfatteren som er bak det hele, eller en gal fan. Eller er det bare en rar tilfeldighet?
En annen hendelse skjer, slik at Servaz og forfatter Lang møtes igjen mange år senere ...
Denne saken virker muligens ganske åpenbar, men det er det ikke, for det flettes inn mange hendelser og retninger underveis. Hele tiden dukker det opp nye karakterer og mistenkte. Syntes ikke at boka var overraskende eller sjokkerede, men det prøver den heller ikke å være. Det er tross alt en forskjell på krim og psykologisk thriller. Minier skriver realistisk. Mange vil nok ikke være enig i det da sakene han skriver om kan være noe morbide, men morbide ting skjer jo i virkeligheten, også.
Herlig atmosfære
Liker dysterheten og naturen han bringer frem i handlingen. Både handlingen og omgivelsene er på grensen til deprimerende, og det er noe trykkende med bøkene hans. Det er derfor jeg har fått sansen for dem. Meningen er jo at krim skal påvirke på en eller annen måte. Liker også at en kriminalbetjent som er veldig oppegående og skarp ellers, men aldri har hørt om band som Guns N' Roses, U2 og Nirvana... Syntes det var litt morsomt.
Skal runde av denne anmeldelsen før jeg begynner å gjenta meg selv. Men Minier er fin å lese hvis man vil ha en kombinasjon av realisme, følelsen av tunghet og sære karakterer.
Fra min blogg: I Bokhylla
Sist sett
