En stort sett interessant bok om hjernen og hjerneforskning på forskjellige plan som f.eks. løgn, lykke, moral og økonomi som jeg ikke kan huske å ha lest om i andre bøker om hjernen.
Når det er sagt så er forfatteren en selvskreven ateist og gir religion søplebøtteadressen. Hun henviser til ateister som Richard Dawkins, Sam Harris og Daniel Dennet m.f. som folk som gjør det bra når det kommer til å bekjempe religion. Dette viet hun et ganske langt kapittel og mere til og mener at hjerneforskning kan gi svar på de religiøse opplevelsene som en salig kjemisk mikstur. Jeg synes ikke hun klarer å forklare seg godt nok og det at man kan fremkalle visse religiøse opplevelser ved å pirre et spesielt sted i hjernen gjør ikke religion, i mitt tilfelle kristendommen usann. Kristendommen baserer seg ikke først og fremst om dype åndelige opplevelser men på Jesu oppstandelse som et historisk fenomen. Det finnes flere apologeter som kan vise til en overlegen troverdighet rundt historisiteten av oppstandelsen.
Lone Frank er en iherdig evolusjonist og gir ofte evolusjonen æren i form av mange «just so» historier uten empirisk dekning. I tillegg skriver hun noe feilaktig om ID bevegelsen. Den baserer seg ikke på en kristen visjon, men er mer nøytral rundt Skaperens identitet. Forfatteren tar også for seg moralfilosofi inn i hjernedebatten. Lone Frank mener også feilaktig at mennesket ikke har en sjel, men kun er biologisk masse.
En annen ting er at hun sier at vi nedstammer fra en linje av aper. Sier en kreasjonist at evolusjonister tror vi stammer fra apene så sier de at det er feil og påpeker at de bare har felles stamfar. Denne feilslutningen har jeg sett i et par andre bøker jeg også har lest i den siste tiden. Kanskje det er innafor å hevde at vi stammer fra apene igjen?
Tross slike ting så prøver jeg å overse det litt og fokusere på de interessante og givende delene av boken og hjerneforskningen.
Sist sett
