Sørstatsgotikk eller ikke, dette er uansett sju gode fortellinger. Tittelhistorien, en langnovelle eller en kortroman på 96 sider, er den mest særpregede: en saga om tre personligheter - eller arketyper - som støter sammen i en småby der hovedgaten er 100 meter lang. Alt som skjer blir nøye observert av både lokalfolk og langveisfarende i dette tette samfunnet.
Flere av de andre historiene minner om at McCullers var på vei mot en musikkarrière før hun ble forfatter. Særlig sterk er «Wunderkind,» debutnovellen fra 1936 hvor en ung, lovende pianist møter veggen. Men er det manglende talent eller den vedvarende kritikken fra en mannlig musikklærer som stanser henne?
Ingrid Haugs oversettelse flyter bra.
Viser 10 svar.
Så fint at du trekker frem denne boken - nydelig er den!
Jeg skrev om "Balladen om den bedrøvelige kafé" for flere år siden, og vi hadde en interessant og grundig diskusjon om boken. Det er synd at ikke ulike utgaver knyttes sammen, slik at man kan få med seg det hele. Jeg forstår ikke hvorfor enkelte bokomtaler og diskusjoner "forsvinner".
Her er i hvert fall en lenke dit, for dem som ønsker ta en titt!
Jeg likte omtalen din av den gamle oversettelsen av "Balladen." Selv synes jeg McCullers slekter på Faulkner i sin evne til å dramatisere personkonflikter til jordskjelvnivå. Men så kommer jo begge fra sørstatene.
Tusen takk, alltid hyggelig med fine tilbakemeldinger!
Faulkner har jeg ikke lest. Hvis jeg skulle prøve meg på han, har du en anbefaling til meg.
Jeg har lest to bøker av Faulkner: The Reivers fra 1962 som er ganske rolig roman med figurer hentet fra forfatterens eget hjemfylke i Mississippi. Boka som har grepet meg mest er likevel den tidlige The Sound and the Fury (1929). Den er oversatt to ganger til norsk, seinest i 2004, med tittelen Larmen og vreden. Som andre av Faulkners bøker har den flere stemmer. Én karakter som er mentalt handikappet, står for innledningen, som jeg synes var hard å komme gjennom. Ellers flyter denne historien godt om et intenst familieoppgjør i en sørstatsfamilie på vei ned den sosiale og økonomiske rangsstigen.
Hei Lillevi.
Jeg ser du lurer på hvorfor enkelte bokomtaler/ diskusjoner forsvinner. Som jeg har forstått det vil bøker som er lagt til av en bokelsker ikke bli registrert for søking og dermed usynlig. Om man googler boken derimot vil man få tilgang til den. Jeg har funnet flere sånne usynlige bøker og bokomtaler på den måten. Veldig synd og tungvint at det er slik.
Det er så fint når det trekkes frem bøker som ikke er på alles lepper. Denne fikk jeg lyst til å lese. Takk!
Har bare lest Balladen og Hjertet er en ensom jeger av henne - den første var desidert best, synes jeg. Jeg visste ikke at det var kommet en nyutgave med flere fortellinger, så takk for tipset! En interessant forfatter som jeg gjerne leser mer av.
Er det syv fortellinger fordi det henspeiler på Karen Blixens «Syv fantastiske fortellinger», tro?
Såvidt jeg kan se av Wikipedia ble The Ballad of the Sad Cafe først utgitt i USA i 1951 i en samlet utgave med seks andre noveller som alle tidligere hadde vært publisert i forskjellige tidsskrifter. I Storbritannia derimot ser det ut til at "Balladen" først ble utgitt i en samling med tittelen The Shorter Novels and Stories. Med andre ord må det være Gyldendal som i sin tid valgte bare å utgi en oversettelse av Balladen om den bedrøvelige kafé alene. Slik sett er Aschehougs nyoversettelse fra 2016 den første utgaven på norsk som tilsvarer originalutgaven fra 1951. Sent, men godt i dette tilfellet.
Ja, da har det nok ingen sammenheng. Ser at Syv fantastiske fortellinger kom ut i 1935. Tallet 7 er jo et magisk tall som uansett passer godt i denne sjangeren :-)