Jeg elsker å være ute, og bare være et uvesentlig lite dyr i skogen. Det setter ting i perspektiv ja. Når det kommer til villmarksbøker, har jeg ikke lest så mange, da jeg heller liker å være ute enn å lese om det. Av det jeg har lest, likte jeg "Stillhet i Støyens Tid" av Erling Kagge.
Bøker har alltid vært min introverte "go-to" for trøst, glede, opplevelser, inspirasjon og å forstå folk som er annerledes enn meg, men natur er aldri feil.
Bøker og natur er vel medisin både før, under og etter pandemien for min del. Føler meg privilegert i som har tilgang på dette og bor i Norge atm. Kunne vært mye verre.