Bokelskere.no

Jeg starter på Ekspeditøren i dag. Noen som har kommet i gang med den og har noen foreløpige betraktninger?

Jeg er treg med å komme i gang! Skal få meg selv i gir snart! 😊

Er ferdig. Dystert, som dystopier vel bør være?
Foreløpig betraktning, ganske bra. Vil la inntrykkene synke litt, og avventer at andre nærmer seg slutten for ikke å avsløre noe.

Nå er jeg klar, håper du ikke har glemt boken på tre uker 😊

Dyster, ja. Men det er noe veldig klassisk her, er det ikke? Mennesket mot naturen, og mennesket mot menneskets onde natur. Jeg lurer på om vi virkelig ville vært så onde.

Jeg så noe i en dokumentar om 2. Verdenskrig i julen som jeg kom til å tenke på nå. Da Tyskland bombet London så voldsomt forventet de at folk skulle miste motet, bli egoistisk og protestere. Men folk reagerte med å ta vare på hverandre og galgenhumor. Selv om forskere sa at nettopp det ville skje lørte ikke britene av det, og sønderbombet tilbake. Det samme skjedde der. Folk kom sammen i motgang. Lurer på om det kunne skje med miljøkatastrofer også. I New Orleans etter Katarina gikk det sånn, selv om mediedekningen helst ville at folk skulle herpe, ødelegge og voldta, så var ikke det reelt. Kan det være at vi ikke er onde innerst inne?

Helt glemt er ikke boken i løpet av tre uker, og det gode inntrykket av boka sitter i ennå.

Ellers veldig interessant det du tar opp! Jeg har og merka meg at i denne boken (og i flere andre dystopier) er det lite tro på menneskeheten (og spesielt den mannlige delen). Når samfunnet bryter sammen så blir det herjinger, plyndringer, voldtekter og anna vold. Min tanke har og vært, er dette nødvendigvis riktig, kanskje vi generelt sett ikke er så onde på bunnen?

Kjenner noen til bøker der kriser (utløst av klima, forurensning, krig eller andre ting) gir mer positive utfall, at folk reagerer ikke så destruktivt? Og vil i så fall ei slik bok være en dystopi?

Nå må jeg tenke skikkelig hardt. Finnes det dystopier hvor folk grunnleggende er gode?....

Om det skal være en dystopi må "ting" være skikkelig gale, men det kan jo være klimaet eller en katatstrofe uten at mennesker utnytter det?

Ja! Nå kom jeg på en! En australsk der folk bare venter på en atomsky skal blåse nedover. Hva het den igjen. On the Beach av Nevil Shute. Tror ikke vi har lest den her, men jeg mener å huske at folk var helt normalt god og ond. Det er den eneste dystopien jeg har lest hvor jeg tenkte wow, folk er jo helt normale =) Noen som kommer på noen flere?

Til det du skriver om ondskap "og spesielt den mannlige delen": Jeg ofte tenkt på at kvinner ofte blir ofre i dystopier, men jeg har ikke tatt koblingen at det betyr at menn stort sett er overgripere. Så kjipt for menn å lese den fremstillingen av folk som ligner seg hele tiden! Er det irriterende?

Ellers så gjemmer ofte ondskapen seg bak det godes hensikt i disse bøkene. Spesielt i de politiske/systemorienterte variantene. Og det er det nok historiske grunner for.

Ferdig alt?!
Har lest to kapitler, og det er sannelig dystert nok, ja. Liker veldig godt den korthugne stilen.
Fare for at jeg blir ferdig lenge før leseperioden er over også.

Nå har jeg lest noen kapitler. Jeg liker også stilen. På en måte synes jeg ikke stemningen er så dyster, selv om det er en trasig verden som trer frem. Alt beskrives så saklig og nøkternt.

Men en ting jeg lurte på, som jeg ikke tror spoiler noe. Hun sier hun har lest en bok om Una som må klare seg selv. Hvilken roman kan det være? Min beste gjetning foreløpig er Røvet av vikinger. Har dere noen andre ideer?😊

I tillegg begynte jeg straks å tenke på to andre bøker denne lesesirkelen har hatt: Hilsen Ruth og Fiolinane. Jeg skal ikke vektlegge det for mye for å ikke være ekskluderende, men tenker definitivt litt på de to. ❤

Nå er jeg snart ferdig.
Synes egentlig det bare blir dystrere og dystrere, jeg, tross den knappe stilen – det er så mye underliggende i teksten som er sårt og vondt og ikke blir fortalt med rene ord, slik jeg leser den.