Bokelskere.no

Helt glemt er ikke boken i løpet av tre uker, og det gode inntrykket av boka sitter i ennå.

Ellers veldig interessant det du tar opp! Jeg har og merka meg at i denne boken (og i flere andre dystopier) er det lite tro på menneskeheten (og spesielt den mannlige delen). Når samfunnet bryter sammen så blir det herjinger, plyndringer, voldtekter og anna vold. Min tanke har og vært, er dette nødvendigvis riktig, kanskje vi generelt sett ikke er så onde på bunnen?

Kjenner noen til bøker der kriser (utløst av klima, forurensning, krig eller andre ting) gir mer positive utfall, at folk reagerer ikke så destruktivt? Og vil i så fall ei slik bok være en dystopi?

Nå må jeg tenke skikkelig hardt. Finnes det dystopier hvor folk grunnleggende er gode?....

Om det skal være en dystopi må "ting" være skikkelig gale, men det kan jo være klimaet eller en katatstrofe uten at mennesker utnytter det?

Ja! Nå kom jeg på en! En australsk der folk bare venter på en atomsky skal blåse nedover. Hva het den igjen. On the Beach av Nevil Shute. Tror ikke vi har lest den her, men jeg mener å huske at folk var helt normalt god og ond. Det er den eneste dystopien jeg har lest hvor jeg tenkte wow, folk er jo helt normale =) Noen som kommer på noen flere?

Til det du skriver om ondskap "og spesielt den mannlige delen": Jeg ofte tenkt på at kvinner ofte blir ofre i dystopier, men jeg har ikke tatt koblingen at det betyr at menn stort sett er overgripere. Så kjipt for menn å lese den fremstillingen av folk som ligner seg hele tiden! Er det irriterende?

Ellers så gjemmer ofte ondskapen seg bak det godes hensikt i disse bøkene. Spesielt i de politiske/systemorienterte variantene. Og det er det nok historiske grunner for.