Bokelskere.no

Jeg vil støtte tuhamre her, jeg er enig i at Darling absolutt viser kjærlighet overfor sin datter. Om hun har omsorgsevne er jo noe helt annet. Vi kan jo merke oss at de hun viser kjærlighet er de svakeste: Valdemar og Gro. De er samtidig de som er 100 % hengivene og ikke har baktanker når de tilnærmer seg Darling. De blir dermed mål i seg selv, mens andre blir midler til å oppnå noe. Enten det er Johan, Lillen, Feiten eller de amerikanske mennene, bruker hun dem for å oppnå noe. Det gjelder jo også i høyeste grad hvordan menneskene rundt Darling, hun opplever ikke å bli behandlet eller respektert som et menneske. Valdemar og Gro derimot, de elsker henne ubetinget som hun er, og hun elsker dem tilbake. Samtidig har hun en fascinasjon for de sterke, enten de er Feites sønn som var lederen for barna som plaget henne, Feite og Gunvor.

Gunvor som karakter er interessant. Det var noen som kommenterte at det var en litt irriterende karakter, og jeg forstår det til en viss grad. Men Gunvor er utenfra, hun er sterk og hun er den som får Darling med deg bort. Hun er en kraft som gjør livet bedre, men uten å være en frelserskikkelse. Hun er en sterk person som ikke bruker styrken destruktivt. Hun er vel en av de få karakterene som oppleves nogenlunde på lik måte av de tre fortellerene.

Jeg er ikke helt enig med deg i at det bare er positive sider ved Gudrun. Hun utnytter tydeligvis faren sin hjemme i Danmark. Dette sier hun jo klart selv. Men hun er en positiv karakter som sprer glede rundt seg. Familien på fyret hadde det tydeligvis bedre så lenge hun var hos dem.

Angående Gro (Darlings datter): Har Darling forstått at ungen ikke er som andre barn? På slutten av boka spør Lillen Darling om hun har vært hos legen med Gro. Darling prater bare hele spørsmålet bort. Og hva mener hun altså med at "livet blir ikkje betre enn dette" s. 327?

Gudrun selvsagt, ikke Gunvor. En stunde siden jeg var ferdig med boka.