Bokelskere.no

Jeg leste hele denne boka fordi jeg håpet den kunne gi meg bedre innsikt i Midtøsten, når det gjelder historie, politikk og samfunn. Dessverre mislyktes den totalt i det. Hvorfor?

1 Boka mangler et helhetlig grep. Den mangler for eksempel en innledning om hva slags tanker forfatteren har om temaet sitt eller hva boka vil. Det er mulig at forfatteren et eller annet sted redegjorde for hvilke land som inngår i Midtøsten, men den informasjonen er det i så fall ikke mulig å finne tilbake til.
2 Boka er ustrukturert og rotete. I stedet for å fokusere på noen organiserende grep (f.eks. koloniherrer, religion, geografi, olje, allianser), starter den i 1820 og hopper fra land til land uten påviselig systematikk, annet enn en slags kronologi. Boka later til å være skrevet litt etter innfallsmetoden, der viktig informasjon kastes inn først når det går opp for forfatteren at informasjonen kanskje var nødvendig.
3 Mange av begrepene i boka blir ikke forklart, og evt. forklaringer blir ikke gjentatt, noe som gjør det vanskelig å plukke opp tråden hvis man først har mistet den. Det samme gjelder viktige personer.
4 Boka stiller høye krav til leserens forkunnskaper fordi den er skrevet i et "innforstått" språk.
5 Underoverskriftene er ikke til hjelp, men mer til forvirring.
6 For få kart. Det eneste kartet over hele området man må anta forfatteren vil betegne som "Midtøsten", er et historisk, nærmest uleselig, udatert kart på s. 6-7. Kartet heter "Turkey, Arabia and Persia", men viser også store deler av Europa og Afrika. Det er forvirrende. Utover dette, har boka kun fire små kart. Det første kommer først på s. 53. Selv om boka flytter søkelyset rundt om i hele Midtøsten, er alle disse fire kartene over Israel. (Ett av dem inkluderer nabolandene).
7 Boka mangler register.
8 Alle tall, med unntak av årstall, skrives med bokstaver, noe som gjør mengdeangivelsene unødig tungleste: "Syrerne mistet tre tusen fem hundre, og israelere to tusen seks hundre" (sic). (s. 97). (I denne setningen er det også to skrivefeil.)

Baksideteksten antyder at dette er en bok til glede for folk som ikke vet så mye om Midtøsten fra før. Slike lesere vil bli skuffet.

Kan legge til at Odd Karsten Tveit er pro-palestinsk. Altså negativ til Israel.

Jeg har ikke lest boka, men tenker at selve tittelen (og dermed sidetallet) sier det meste. Jeg ville iallfall ikke ha ventet meg noen dyptpløyende redegjørelse, dertil er emnet for omfattende. Men Tveit har jo skrevet andre, mer voluminøse, bøker fra det samme området.

Fra det du skriver synes det som om forlaget utnytter det gode omdømmet til 200-sider bøkene til Frank Aarebrot som var en mester i popularisering. Det er jo forlaget som burde ha sørget for gode kart som du etterlyser.