Bokelskere.no

I helga (19/9-20/9) har jeg lest kapittelet "Innsjøene".

Dette er et kapittel med mange flotte naturskildringer. Thoreau beskriver landskap og topografi slik at man får en følelse av å befinne seg der, både i rom og tid.
Mer enn hundre år senere bruker Knut Hamsun en lignende teknikk for å skildre natur og landskap (spesielt i Pan, 1894), og for begge forfatterne gjelder det at stilen kan kalles naturlyrikk/-mystikk.

Thoreau anvender også personifisering (antropomorfisering) for å beskrive natur og landskap (spesielt innsjøene, jfr. kapittelets tittel).
Noen eksempler (min utgave: Pax, heftet utgave, 2007):

"En innsjø er landskapets mest skjønne og uttrykksfulle trekk. Den er jordas øye, og ved å iaktta den kan man måle dybden i sin egen natur. Trærne som omkranser vannkanten ligner smekre øyevipper, og de skogkledde åskammene omkring blir øyebryn som bøyer seg over dem igjen." (side 172 f.)

"Det er en beroligende syssel på fine høstdager - når man til fulle verdsetter all solens varme - å sitte på en stubbe oppe i lia med utsikt over sjøen, og iaktta ringene som avtegner seg som smilehull på den ellers blanke vannflaten, mellom speilbildene av skyer og trær." (s. 174)

"Jeg ser av innsjøens ansikt at den fortsatt huser den samme tanken, og jeg kan nesten si: Walden, er det deg?" (s. 178)

Walden er nok ei bok som bør leses sakte og oppmerksomt dersom man vil ha med seg de mange detaljene og nyansene som finnes i teksten.
Det er i alle fall min erfaring.

Så interessant at du sammenligner med "Pan" - lenge siden jeg leste den - på tide med et gjensyn kanskje. Ja, Walden er nok en bok som bør leses sakte for å få med seg detaljene.
Her er mye å ta fatt i disse essayene, men samtidig er det mye som skjer i hverdagen også, så det blir til at jeg får nøye meg med å få med de store linjene - jeg føler ikke for å studere "Walden" akkurat nå. Går sikkert glipp av en del nyanser ved å bruke lydbok i stedet for bok, men da er det er greit å få med seg refleksjonene her med dere.