Bokelskere.no

Ja da, men så innlegget ditt først nå.
Tja, tanten ja. Det kommer jo tydelig fram at hun ikke har det bra.
Før tanten tok livet av seg, ba moren stadig Ruth besøke henne og gjøre ting sammen med henne, som å hjelpe henne å reparere kjøkkenvasken (som det tydeligvis ikke er noe i veien med), gå på tivoli og reise til Gran Canaria. Jeg tolker det som at moren indirekte ber datteren ta seg litt av tanten.
Samtidig jeg leser det som om tanten er opptatt av Ruth, snakker med henne om viktige, men dystre temaer (religion, universet … og at pinnsvin dør hvis de får i seg laktose) og gjør sitt beste for henne – som å øvelseskjøre med henne hver uke i to år og la henne arve den gule skinnjakken og dessertskålene. Kanskje var hun den som forsto Ruth best?

Hvilke tanker har du gjort deg?

Da jeg leste boken merket jeg meg ikke henne så mye. Jeg tror at jeg prøvde å unngå å tenke på relasjonen fordi den var vanskelig. Men jeg får inntrykk av at de var nære.

Ja. Er det ikke også mulig, tilmed sannsynlig, at tanten hadde stor innvrikning på Ruth?