Bokelskere.no

Får bare "innrømme" med en gang: Denne boka ga meg svært lite.
Jeg skjønner at en nær uredigert utgivelse av nedtegnelsene fra en overlevende fra Auscwitz kan ha en egen verdi. Men for meg ble det nokså rotete. Jeg greide aldri helt å sette meg inn i Eddys og hans kjære Friedels situasjon.
Det hevdes at fortellingen er skrevet mens han var fange i leiren. Virkelig?
Med så mange ransakinger, kontroller, beslag og angivelser, finner jeg dette merkelig. Og intet sted i fortellingen hintes det om at "dette må jeg notere ned", eller "jeg fikk da tid til å finne fram mine notater ogskrive litt mer"
Og hvorfor er det en "Hans" som er hovedpersonen i boka, ikke Eddy, og fremstår som Friedels ektemann. Og heller Ikke skjønner jeg hvorfor "Hans" gjennomgående beskrives i tredje person.

Vel, vel. Ikke noe stort ankepunkt, men jeg var dessverre bare glad når fortellingen var slutt.
En drøss med etterord var da også lest, uten at jeg ble nevneverdig klokere eller mer positiv til boka.
Det står f.eks. helt kort at Eddy og Friedel fant hverandre igjen etter at de kom tilbake til Nederland, men nevnes bare helt kort at de da gikk fra hverandre.
???

Som det står forklart på s. 234, skrev han beretningen ETTER at tyskerne hadde forlatt Auschwitz. Dette kunne du tatt deg bryet med å lese. Som ofte når folk skal gjengi noe som har skadet dem dypt, skriver han i 3. person om seg selv. Dette skaper distanse til de vonde minnene det rippes opp i, og gjør prosessen mindre smertefull.