Bokelskere.no

Jeg har lest en del litteratur om Knut Hamsuns liv og forfatterskap (bl.a. om Markens grøde). Nå skal jeg lese primærteksten og kommentere underveis, men kanskje jeg også forteller litt om hva andre har skrevet om boka og forfatteren.

Jeg begynner med Hamsun-kjenneren Lars Frode Larsen og hva han skriver i etterordet til Markens grøde i bind 10 (av 27) i siste utgave (2007-2009) av Knut Hamsun Samlede verker.

Hamsun fikk oppført en dikterstue på Skogheim (Oppeid, Hamarøy) sommeren 1916. Han kalte den "kiosken". Våren 1917 flyttet familien Hamsun til en villa i Larvik.
LFL skriver at Markens grøde ikke er "noen endimensjonal tekst". "Boken presenterer en sammenfiltring av utopisk forkynnelse og syndefallsberetning."
MG betegnes ofte som et "jordbruksevangelium" og Hamsun skriver om hovedpersonen Isak at han er "en gjenoppstanden fra fortiden som peker fremtiden ut, en mann fra det første jordbruk, ni hundre år gammel og igjen dagens mann."
Larsen mener at MG kan "få fornyet aktualitet", jfr. "dagens økologiske tenkning og risikoen for en fremtidig miljøkatastrofe."
Markens grøde kom i bokhandelen i månedsskiftet november/desember 1917. Før utgangen av året var det nådd et opplag på 18.000 eksemplarer. I 1920 ble Knut Hamsun tildelt nobelprisen i litteratur for Markens grøde. Boken var før den tid trykt i 36.000 eksemplarer.

Jeg starter gjenlesinga om et par dager.
Har lyst til å fokusere mer på kvinnene i romanen (Inger, Barbro, Oline) denne gangen.

Det er nok en vesensforskjell mellom Hamsuns naturevangelium og vår tids miljøbevegelse. Hos Hamsun var naturtanken et ledd i hans øvrige reaksjonære filosofi. I dag kan vi absolutt ikke kalle de grønne for reaksjonære, tvert om. Hamsun var imot all form for tekniske framskritt. I våre dager reagerer man fordi teknifiseringen har gått altfor langt og ført til enorme miljøskader og forurensning. På Hamsuns tid snakket man overhodet ikke om forurensning.

Ibsen var nå tidligere i løypa, med 'En Folkefiende' 1882
som går løs på problemet forurensning, samt de pengemektiges
likegyldighet til folkehelsen - naturvennlig nok romanverk
og debattinnlegg -- i god tid før Hamsuns 'antimoderne' opus.

er det sett noen nye argumenter siden da?
(flere farlige belastninger, 'naturlig nok' - kynisk nok -
( mer markedsoverblikk her .))

Detaljerte sammenligninger mellom tankeretninger dato 1882..>
versus hva som dels kanskje kan ligne 'autoriserte versjoner'
av idag, blir omfattende og krevende øvelse.

Men våg gjerne en liten stil i emnet i alle fall, det kan bli
utbytterikt eller engasjerende for flere lesere..
Hvor ser vi 'vesensforskjellen'?

Du har helt rett. Jeg tenkte ikke på Ibsen og Folkefiende. (Flaut!) Forurensningen av badevannet i sørlandsbyen har vel en viss likhet med vår tids miljøkamp. Tilsølingen har en ytre årsak, stammer fra fabrikker (garverier i dalen ovenfor). Selv om vår miljøkamp er mye, mye mer omfattende, er det vel den tekniske utviklingen og økonomi som er årsakene til de enorme truslene kloden vår nå står overfor. Men tilbake til Hamsun. Hos Hamsun er vel miljøtanken først og fremst bare en teori. Tror jeg. Jeg sier «tror» fordi jeg skal prøve å være ekstra oppmerksom på dette under lesingen av Markens Grøde. Håper også at flere her vil lese boka med dette for øye.

hadde glemt at det var garverier, men det kan hende symboliserer
at det var usunt garva folk som behersket kommersvesenet?
..det er vel noe som heter ekte råskinn..

Forresten feirer Henrik Arnold Wergeland 212-års dag idag,
gratulerer til alt folket!

(går de ennå i prakttog hos tante Ingeborg Suttung?)

Joda, Hamsun forfektet nok en reaksjonær filosofi, og kan ikke sammenlignes med dagens grønne miljøpolitikk.
Man kan jo ellers lure på om Hamsun var litt forutseende (daværende kunnskaper tatt i betraktning) når han var "imot all form for tekniske framskritt" jfr. det du nevner om "at teknifiseringen har gått altfor langt og ført til enorme miljøskader og forurensning."
Hamsun var også imot turisme, og dagens masseturisme har vel en del av skylda for både forurensning og rask smittespredning over hele kloden (pandemi).

Knut Hamsun er nok både selvmotsigende og dobbeltmoralsk hvis man sammenligner hans skjønnlitterære verker med hans polemikk og livsførsel. Han elsket å kjøre bil (med kona Marie som sjåfør).
Når det gjelder jordbruk - som Markens grøde handler mye om - var Hamsun fast bestemt på å være bonde (Skogheim og Nørholm), men besettelsen for skrivinga og litteratur gjorde at han ikke greide å leve opp til sin drøm om å drive gårdsbruk på heltid. "Dessverre. Gudskjelov."

Det er alltid besnærende å lese om noe som gradvis bygger seg opp. Først kommer Isak og så langsomt men sikkert kommer det flere folk til og med dem anlegges gårder som vokser mer og mer. Av intet oppstår det liksom et helt samfunn.
Selv bor jeg i Nord-Norge i en kommune som først ble befolket på slutten av 1700-tallet av familier som innvandret fra Østerdalen og Trøndelag. Jeg innbiller meg at den/de første kom som Isak vandrende over fjell, åser, gjennom myrer og skog for å lete opp den optimale plassen å slå seg ned på.

Leste en plass at Kråkmo kanskje er modell for Sellanrå. I alle fall skrev Hamsun en del av Markens grøde der.

Du foreslår at Kråkmo (på Hamarøy) kan være plassen der Sellanrå er ment å ligge. Jeg får det ikke til å stemme. Tidlig i boka får vi et hint. Det er da lensmannen kommer og vil måle opp tomta til Isak. Om terrenget østover sier Isak: «Det er bare fjeldet over til Sverige». Da kan det umulig dreie seg om Hamarøy. Jeg vil heller stedfeste Sellanrå til Indre Troms, ikke så langt fra svenskegrensa. Der finner man ikke bare fjell, men også noen store innsjøer som Isak også nevner. Så sant Hamsun har tenkt på et spesielt sred da han skrev boka.

Jeg tror ikke Hamsun har tenkt på et spesielt sted da han skrev boka, men jeg hørte en samtale om Kråkmo, der det ble nevnt at stedet kanskje kunne være modell for Sellanrå.
Tror samtalen var mellom en billedkunstner - som hadde malt landskap etc. fra Markens grøde, bl.a. Kråkmotinden - og skuespiller Juni Dahr (under litteraturfestivalen på Lillehammer (som iår foregikk på NRK)).

Jeg har nettopp kommet til episoden der Inger får besøk av samemannen som har en hare med i sekken. Her møter vi rasistiske trekk hos Hamsun. Samen (eller lappen som han her kalles) vet nok hva han gjør da han trekker haren opp av sekken. Den gang hersket det en overtroisk oppfatning om at hvis en gravid kvinne fikk se en hare rett før fødsel, ville det nye barnet bli født med hareskår i ansiktet. Lurer på om Hamsun selv var fanget av denne overtroen? I hvert fall blir samen her framstilt som sleip og beregnende. Det var nok en vanlig oppfatning den gang, men ville bli fullstendig slaktet i dagens rasismedebatt. Her ser vi paralleller til indianerne i Amerika (og til boka Powwow), Urinnvånerne blir sett ned på av innflytterne (eller skal vi si kolonistene).

I siste avsnitt av kapittel IV (Første del) får Inger besøk av samen
Os-Anders.

Når det gjelder Hamsuns forhold til og beskrivelse av samer har det vært en god del diskusjon om temaet opp gjennom årene.

I første avsnitt av boka nevnes "en og annen lapp". Det er litt uklart om samene var de første som trakket opp stien, eller om Isak er den første.
Hvis man konspirerer litt kan man jo hevde at fortelleren antyder at samene ikke er mennesker.
Eller er det bare nok en litterær finurlighet fra Hamsuns side?

Det er tankevekkende det du sier om første avsnitt. Jeg synes at det er vanskelig å ikke koble Isak til «Manden, Mennesket, den første som var her» ettersom andre avsnitt igjen har Manden i bestemt form og beskriver ham vi skal lære å kjenne som Isak. Med «rødt Jærnskjæg og små Ar i Ansigtet». Et menneske midt i denne uhyre ensomheten. Hva gjør det da med «en og anden Lap»?

På den andre side : «Det første fremmende Menneske kom forbi, en vandrende Lap, han saa Gjeiterne og forstod at han var kommet til en Mand som har slaat sig ned her». Det er samen som bidrar til at vi får vite navnet til Isak, som finner Isak. Slik sett er det han som definerer Isak som nybygger.

Du har rett i det.
Et annet sted (kap.VII) står det: "Men en lap han tigger ydmygt, men får han nei så blir han hævngjærrig og truer." En ganske så nedsettende beskrivelse av samer. Jeg vil kalle dette rasediskriminering fra Hamsuns side.

Ja, det kunne kanskje like gjerne stått "en og annen elg" som "en og annen lapp".