Bokelskere.no

Jeg kan se begge deler. Romanen er ikke en tydelig parallell til 22. juli, men Kjærstad har jo noen referanser som peker mot tragedien som fant sted den 22.juli, AP, rosene, landets uskyld som ble brutt, at det utenkelige kunne skje i vårt fredelige land, reaksjonene i pressen, at det kunne være terror, tanken om at det kunne ha vært muslimer som måtte ha gjort dette før en etnisk norsk mann ble arrestert, osv.

Noen annet er om disse referansene hadde vært så tydelige viss forlaget ikk hadde tatt dette med på coveret på boka - Fra vaskeseddelen: "Åpner opp 22.juli i spenstig roman" (Aftenposten)

Ja visst! Det var fint at du trakk fram dette, for nå ser jeg faktisk en ny side ved boka. Er det ikke et misforhold mellom drapsofrene og all den nasjonale hyllesten? Dette gjelder særlig for beskrivelsen av de to viktigste personene, Arve og Gry. Visst er de "store" i form av sin makt og sin posisjon, men den medmennekelige siden deres, slik den kommer fram her, fortjener neppe en slik ovasjon.

Jo, det er misforholdet er der, og sikkert et viktig poeng også. Hvordan oppnår man makt? ikke alltid fordi man er så stor en personlighet kanskje :)
Kan det være en del av motivet for drapene?

Kjærstad bruker motsetninger som et sterke virkemiddel. Så du hva jeg skrev lenger nede om vitneutsagnene?