Hestekrefter. Lars Mytting.
Denne mannen. Denne mannen som "fører et tilbaketrukket liv i nærheten av Østerdalen med kone, to barn og tre engelske biler, en gammel 790 kubikks paralelltwin, en samling motorsager, jordfresere og annen redskap", slutter aldri å imponere meg.
Jeg begynte seint å lese denne svært produktive og populære forfatteren, for han har vært så omtalt at jeg har holdt litt avstand, og har lest bøkene i motsatt rekkefølge enn de er utgitt, (men hoppet over Hel ved).
Hestekrefter er hans første, og er blant tidenes mest solgte debutromaner fra Norge, og handler om Erik Fyksens kamp for å drive en nostalgisk bensinstasjon. Nostalgiske verdier står høyt og i veien for utvikling, men skaper desto mer innvikling i denne romanen. Innvikling og innfletting av samfunnsutvikling, folk og teknikk, er det som bærer denne dramatiske, men allikevel stillfarne romanen. Den er både sår, dramatisk, bygderomantisk og romantisk på samme tid. Det føles helt naturlig med tankestreif til ungdommsforelselsen i løpet av boka her.
Tydelig, og jeg liker det godt, at Mytting er opptatt av og har skrevet om musikk, for han legger inn noen viktige låter her og der. Han kunne godt lagt inn First cut is the deepest av Cat Steens ev Rod Steward også, men her var mye annet fint.
Viser 1 svar.