I en gammel jordkjeller på Ruseløkka i Oslo finner en uteligger levningene av et barn. Eller er det det? Ellis åstedsundersøkelser avdekker flere levninger.
Sakte dras etterforskningen enda lenger under bakken, til det klaustrofobiske. Til tunneler og glemte bunkere, til en hemmelig, grusom verden, der bare morderen kjenner alle utgangene. Men Elli må inn, hun må ned i dypet. Hun har flere liv å redde.
I Eystein Hanssens bok nr. 4 «Åtseldyr», er endelig Elli og Jan tilbake som makkere. Handlingen foregår for det meste i gamle nazibunkere og hemmelige underjordiske ganger i Oslo. Vi blir stadig dratt dypere og dypere ned, og ingen vet helt veien ut. Til plasser hvor dyr blir mishandlet og mennesker drept. Tematikken i boka er kriminalitet knyttet til adopsjon, kamuflert slavehandel via aupair-virksomhet og faunakriminalitet. Vi får også oppleve en dose kjærlighet, samt se hvordan de rike utnytter rikdommen til egen vinning, mens de fattige får lide.
Boken er samfunnskritisk og viktig, og plottet er godt. Den har likevel ikke samme tempo som Eystein Hanssens tidligere bøker. Spesielt første halvdel er ganske rolig, før han skrur opp tempoet mot slutten. Jeg synes derfor ikke det er hans beste bok, men den er likevel absolutt leseverdig. Jeg anbefaler den gjerne videre, og terningen lander på en svak femmer.
Sist sett
